Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Penicillin ble oppdaget nærmest ved et uhell, men har reddet utallige liv.

Frykter en verden der vi dør av skrubbsår

Overforbruk av antibiotika i matproduksjonen kan få dramatiske konsekvenser.

2.4 2016 04:00

I løpet av 1700-tallet døde mellom 45 og 60 millioner mennesker i Europa av kopper. Dette ble det en slutt på etter 1776, da Edward Jenner utviklet verdens første vaksine.

«Vask hendene deres!» oppfordret Ignaz Semmelweis helsepersonell i 1850. Siden den gang har hygiene i forbindelse med medisinske inngrep reddet utallige liv.

Flere av de store medisinske framskrittene har hatt enorm betydning for menneskeheten. Men den aller viktigste oppdagelsen av alle kom kanskje i 1928, da Alexander Fleming oppdaget penicillin nærmest ved et uhell.

Mange allierte soldater under andre verdenskrig overlevde takket være denne nye behandlingen, og i 1945 ble penicillin frigitt til allmuen. Samme år mottok Fleming nobelprisen i medisin, og allerede da spådde han at feil bruk kunne gjøre bakteriene som skulle bekjempes resistente.

– Slutten på den moderne medisin

Dødeligheten av infeksjonssykdommer sank dramatisk etter at antibiotika ble tilgjengelig. Tidligere kunne man dø av en infeksjon som spredde seg etter et enkelt kutt i fingeren, mens vi i dag bare trenger en rask pillekur for å bli friske.

Men kan det likevel være at vi beveger oss tilbake mot en verden der antibiotika ikke kan hjelpe oss?

Dette er i alle fall noe som bekymrer Margareth Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Den post-antibiotiske fremtiden betyr i praksis slutten på den moderne medisinen som vi kjenner den. Noe så vanlig som en halsbetennelse eller et barns skrubbsår på kneet vil da igjen kunne være dødelig, var advarselen hun kom med på en konferanse for eksperter for smittsomme sykdommer.

30 000 mennesker dør hvert år

Når bakterier blir resistente mot antibiotika, kan de fortsette å formere seg selv om de blir utsatt for stoffet. Verst er det hvis bakterier blir multiresistente, det vil si motstandsdyktige mot to eller flere typer antibiotika.


Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen)

– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens. Antibiotikumet som burde reddet livet deres, hadde ingen virkning, forteller professor Ørjan Olsvik ved UiT – Norges arktiske universitet.

– Fra Asia har vi ingen tall, men det er sannsynlig at dødstallene der er enda høyere, sier Olsvik.

Han mener at disse menneskene dør helt unødvendig.

Lurte seg unna forbudet

Den største trusselen vi står overfor, er antibiotika i matproduksjon. 60–80 prosent av all antibiotika i verden i dag går nettopp til mat. Norge er imidlertid ikke et av de slemmeste landene i klassen.

– Det er strenge regler for matproduserende dyr, og Norge er et av de landene som bruker minst, sier Yngvild Wasteson, leder for faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKL).

Én næring har imidlertid klart å lure seg unna: kyllingnæringen. Da EU i 1998 innførte et generelt forbud mot bruk av antibiotika til dyr, klarte produsenter for antibiotikumet narasin å lure seg unna forbudet ved å søke om godkjenning for en av de andre effektene stoffet hadde.

Søknaden ble innvilget, og nå utgjør forbruket av narasin mer enn det dobbelte av det som blir brukt i behandlingen av alle andre dyr i norsk matproduksjon.

Resistens er påvist

– Resistens mot narasin er påvist i kyllingbesetninger i både Norge og Sverige, men siden narasin ikke skal brukes på mennesker, utgjør ikke dette så stor fare i seg selv, sier Olsvik.

– Det man er redd for er at narasinresistens kan gi resistens mot andre viktige antibiotika som er viktig for å bekjempe infeksjoner i mennesker og dyr.

Olsvik forteller at det ikke er farlig å spise kylling; vanlige hygieniske kjøkkenregler er nok til at du ikke risikerer å spise narasinrester. Problemet er derimot faren for at multiresistente bakterier skal oppstå.

Det var nemlig akkurat det som skjedde med et lignende antibiotikum som tidligere ble brukt i kyllingfôr, nemlig avoparcin. Bruken av dette antibiotikumet førte til at både kyllinger og bønder utviklet resistens mot vankomycin – et usedvanlig viktig antibiotikum som hovedsakelig bare brukes på sykehus.

Skal fases ut

Nå skal narasin fases ut av kyllingproduksjonen i Norge.

– Med introduksjon av en ny og helt ufarlig vaksine, som synes å gi god beskyttelse mot tarmparasitter og tarminfeksjon på kylling, skulle det absolutt være mulig å fjerne narasin og eventuelle andre antibiotika fra kyllingfôr her i landet, mener Olsvik.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter forskere ved Universitetet i Oslo med store summer i håp om å finne medisiner mot multiresistente bakterier. 

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.