Giktmedisin mot HIV

Vanlig giktmedisin kan bremse sykdomsutviklingen hos HIV-pasienter, viser ny norsk forskning.
7.7 2011 05:00

HIV er som kjent forstadiet til AIDS - en sykdom vi i dag ikke har noen kur for. Vanligvis behandles HIV-pasienter med såkalte anti-retrovirale medisiner, som hindrer at viruset formerer seg i blodet.

Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus og Centre for Molecular Medicine Norway (NCMM) ved Universitetet i Oslo funnet at en vanlig type betennelsesdempende medisin, som brukes blant annet mot gikt, kan være effektiv for å bremse utviklingen til den fryktede sykdommen.

– Dette erstatter ikke anti-retrovirale medisiner, men kan kanskje utsette behovet for å starte på slike, sier Kjetil Taskén, direktør for NCMM og Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo, og medforfatter av studien.


HIV-virus (grønn) som er i ferd med å angripe lymfocytt, en type hvit blodcelle (Foto: C. Goldsmith/Wikimedia Creative Commons)

Lekk tarm skaper betennelse

COX-2 er et enzym som er ansvarlig for å starte betennelser og smerte i kroppen. Produksjonen av COX-2 kan blant annet trigges hvis det er en stor mengde lipopolysakkarider (LPS), en type fettstoff som vanligvis finnes i bakterier i tarmen, i blodet.

HIV-infeksjonen fører til at tarmen blir mindre tett, slik at bakterieprodukter som for eksempel disse fettstoffene lekker ut i blodstrømmen. Dette kalles leaky gut syndrome.

Med en konstant produksjon av COX-2, får pasienten kronisk betennelse, som etter hvert sliter ut immunsystemet og gjør det dårligere i stand til å bekjempe virkelig farlige infeksjoner.

Akkurat det er den vanligste dødsårsaken for ubehandlede HIV/AIDS-pasienter: Det er ikke selve viruset som dreper, men heller mindre, og vanligvis ufarlige, infeksjoner som kroppen ikke lenger er i stand til å nedkjempe.

– Jeg er en del av en forskningsgruppe som har sett på prostaglandiner, en type betennelsesregulatorer som lages av COX-2 og påvirker immunsystemet, forteller Taskén.

– For noen år siden fant vi ut at det systemet vi studerte, også skaper problemer for HIV-pasienter. Dermed begynte vi å se på forskjellige strategier for hvordan vi kunne hindre de betennelsesreaksjonene som COX-2 skaper, forklarer han.

Hemmer betennelsen, hjelper immunsystemet


(Bilde: William Crochot/Wikimedia Creative Commons)

Løsningen er legemiddelet celecoxib, et betennelsesdempende legemiddel omtrent som for eksempel ibuprofen. Det brukes allerede jevnlig av giktpasienter og kvinner med sterke menstruasjonssmerter.

Celecoxib hindrer produksjonen av COX-2, og da forskerne, ledet av professor Dag Kvale ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål, behandlet HIV-pasienter med COX-2-hemmere, så de en tydelig forbedring på to områder:

– For det første finnes det en markør, kalt CD38, som man måler i blodprøvene til HIV-pasienter og som er en indikasjon på sykdomsforløpet fremover for pasienten. Det er bra når CD38 er lav, og på COX-2-hemmere har vi sett at denne går tydelig nedover, forteller Taskén.

Bedrer vaksinerespons

– Dessuten, og dette er kanskje enda mer interessant, gir COX-2-hemmere pasienten bedre respons på T-celleavhengige vaksiner, forteller Taskén.

Mange vaksiner, for eksempel stivkrampevaksinen, er avhengige av T-celler, en type hvit blodcelle som er svært viktig for immunsystemet. T-cellene er blant de HIV-viruset angriper hardest, og dermed har HIV-pasienter dårligere vaksinerespons enn andre, om de vaksineres etter at de blir syke.

Det kan iblant skje med stivkrampe, der man trenger en ny vaksine om man for eksempel har tråkket på en rusten spiker.

– Den bedrede responsen på stivkrampevaksinen viser først og fremst at immunsystemet fungerer bedre, men dessuten kan det bety at pasientene har bedre sjanser dersom de først skulle rammes av en sykdom der en vaksine kan hjelpe, påpeker Taskén.

Kan hjelpe HIV-vaksine i fremtiden

Å booste vaksineresponsen til HIV-pasienter er i seg selv en god ting, fordi det kan hindre potensielt livstruende sekundærsykdommer. Men det er et annet aspekt av vaksineforbedringen som interesserer Taskén og kollegene mest:


Kjetil Taskén (Foto: UiO)

– Det mest interessante fra vårt ståsted, er at denne behandlingen kanksje vil kunne bedre vaksineresponser på HIV-vaksiner: terapeutiske, T-celleavhengig vaksiner som er på utviklingsstadiet, forteller han.

En terapeutisk vaksine er en vaksine som gis etter at pasienten er smittet, og altså ikke forebyggende, slik barnevaksinene er.

Flere har forsøkt å lage en effektiv terapeutisk HIV-vaksine, men den finnes ennå ikke på markedet.

– Både HIV-vaksiner og denne behandlingsmetoden er under utprøving, og det er vanskelig å kombinere to utprøvinger, men vi tror de to kan ha en effekt sammen. Vi håper å kunne teste denne behandlingen sammen med HIV-spesifikke vaksiner en gang i fremtiden, sier Taskén.

Kan være tillegg til standardbehandling

Dette er den tredje kliniske studien der Kvale, Taskén og kollegene tester COX-2-hemmere på HIV-pasienter.

– I de første to rundene, i 2004 og 2006, testet vi behandlingen på pasienter som allerede gikk på anti-retrovirale medisiner. Det vi så da, var at det var de som hadde dårligst nytte av anti-retroviral behandling, som reagerte best på COX-2-hemmerne, sier Taskén.

I denne siste studien, som nå publiseres i denne månedens Journal of Virology, er deltagerne derfor HIV-pasienter som ennå ikke har begynt på anti-retrovirale medisiner.

– Vi hevder ikke at dette kan erstatte standardbehandlingen, men COX-2-hemmere kan vise seg å bli et supplement, og vi spekulerer i om det kanskje kan ta lengre tid før du trenger anti-retrovirale medisiner om du tar COX-2-hemmere, forteller Taskén.

– Prisen av disse betennelseshemmende medisinene er dessuten en tyvendedel eller mindre av prisen på anti-retroviral behandling, så dette kan være et interessant tillegg i behandlingsregimet.

Taskén forteller at de nå vil se nærmere på hvor lenge man må behandles med COX-2-hemmere for å få noen effekt, om behandlingen hjelper til å bedre også andre typer vaksineresponser, og om det kanskje kan være hensiktsmessig å fortsette behandlingen hele livet.

– Vi tror kanskje man må fortsette hele livet, fordi lekkasjene fra tarmen som skaper betennelse skjer hele tiden. Dermed kan det hende det er gunstig å behandle pasientene konstant. Vi er veldig spente på fortsettelsen, avslutter han.

Kilde:

F. O. Pettersen m.fl., An Exploratory Trial of Cyclooxygenase Type 2 Inhibitor in HIV-1 Infection: Downregulated Immune Activation and Improved T Cell-Dependent Vaccine Responses, Journal of Virology, vol. 85, nr. 13, side 6557-6566 (les sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.