Viktig kontakt med mikrober

Møter med mikroorganismer i barndommen ser ut til å forebygge sykdommer som astma, MS og inflammatorisk tarmsykdom. Nå tror forskerne de kan være på sporet av hvorfor.
28.3 2012 05:00


 

De nye resultatene ser ut til å støtte den såkalte hygienehypotesen. Dette er ideen om at kontakt med mikrober i nærmiljøet er nødvendig for at immunsystemet skal stille seg inn på et passende nivå.

Mangel på slik kontakt øker derimot risikoen for allergi, astma og autoimmune sykdommer - lidelser som skyldes at kroppen angriper sine egne celler. Multippel sklerose, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er eksempler på slike sykdommer. 

Ifølge hypotesen, kan nettopp for liten omgang med en naturlig flora av bakterier, parasitter og andre mikroorganismer være årsaken til den store økningen i allergier og autoimmune sykdommer i mange deler av verden.

Utstrakt bruk av antibiotika og desinfiserende midler hjelper antageligvis heller ikke.

Eksponeringsfrist

Til nå har forskerne imidlertid visst lite om hvilke mekanismer som eventuelt kan ligge bak en slik sammenheng. Men nå tror Richard Blumberg fra Bringham and Woman’s Hospital og kollegaene hans at de kan være på sporet av en løsning hos mus.

Kanskje kan det samme gjelde for mennesker.

I så fall betyr det at tidlige møter med vanlige mikrober kan være svært viktige for å redusere risikoen for allergier og autoimmune sykdommer senere i livet. For vinduet lukker seg.

Går man glipp av sjansen til mikrobekontakt i barndommen, nytter det ikke å ta igjen eksponeringa senere i livet, konkluderte forskerne nylig i Science.

Sterile mus

Forskerne har brukt to grupper av mus i flere forskjellige forsøk for å finne ut hva slags rolle mikrobene spiller i utviklinga i immunforsvaret, står det i en pressemelding fra Bringham and Woman’s Hospital.

Den ene gruppa var såkalte sterile mus – gnagere som har vokst opp i sterile omgivelser og som ikke har noen flora av mikroorganismer i kroppen. Den andre gruppa var vanlige mus i et normalt miljø med bakterier og andre mikrober.

Det viste seg at de sterile gnagerne oftere hadde inflammasjoner – betennelser – i lungene og tarmen. De minnet om astma og kolitt – en type autoimmun betennelse i fordøyelsessystemet.

Dessuten fant forskerne unormalt høye mengder av en spesiell type immuncelle, iNKT-celler. Kunne de være en del av mekanismen bak hygienehypotesen?

Hindret kolitt

iNKT-celler setter i gang inflammasjon – betennelse – dersom de oppdager visse mikrober eller antigener som kroppen selv lager, skriver Mitch Leslie i Science.


 

Da forskerne genmanipulerte både sterile og vanlige mus slik at de ikke hadde iNKT-celler, ble det klart at disse musene sjelden fikk kolitt.

I enda et eksperiment behandlet teamet sterile mus med et stoff som blokkerte iNKT-cellenes evne til å oppfatte antigener. Dette kunne langt på vei hindre at denne utsatte gruppa utviklet kolitt.

Konklusjonen var dermed at det ser ut til at kroppen lager flere iNKT-celler uten normal kontakt med mikrober, og at nettopp disse cellene spiller en sentral rolle i kolitt. Forskerne tror dette kan være en av mekanismene bak hygienehypotesen.

Men det gjenstår mange spørsmål. Hva er normal kontakt? Når må møtene inntreffe, og hvilke mikrober må være til stede?

Tidlig er viktig

Forskerne gjorde flere forsøk for å forsøke å få svar på noen av gåtene rundt immunsystemet og mikrobekontakt.

Er det for eksempel mulig å forebygge sykdommene hos sterile mus ved å utsette dem for normal kontakt med mikrober? Forskerne testet dette ved å flytte noen av de bakteriefrie musene over til buret hvor de vanlige musene bodde.

Snart hadde innflytterne tarmene fulle av de samme mikrobene som burkameratene. Dette så imidlertid ikke ut til å ha noen effekt på det høye antallet iNKT-celler hos de tidligere sterile gnagerne.

Dersom forskerne derimot flyttet gravide mus fra sterile til mikrobefylte omgivelser, fikk ungene glede av miljøskiftet. Ungene vokste opp med færre iNKT-celler i tarmene.

Dette betyr at det antageligvis er et tidsvindu i barndommen hvor kontakten må finne sted, tror forskerne.

- Det ble klart i studien at iNKT-celler føler komposisjonen av mikrobesamfunnet i tarmen og responderer på det, sier Richard Blumberg fra Bringham and Woman’s Hospital ifølge Science.

Ingen sterile mennesker

Akkurat hvilke mikroorganismer som må til for å forme et sunt immunforsvar er derimot ennå i det blå, selv om forskerne allerede har begynt på det møysommelige arbeidet med å identifisere disse skapningene.

I tillegg er det viktig å huske at mus ikke er mennesker. Selv om det kan være mange likheter mellom artene, er det også store forskjeller. Resultater fra gnagere kan ikke automatisk overføres til folk.

Man må heller ikke glemme at ingen mennesker er sterile, om hygienen i hjemmet er aldri så streng, kommenterer Daniel Peterson ved Johns Hopkins Medical Institute til Nature News.

Dermed kan man også spørre hvor mye kunnskapen om mikrobefrie skapninger kan si om mennesker i et vanlig miljø.

Likevel kan resultatene være viktige. Nå har forskerne nye ideer om hva vi kan begynne å se etter, også hos mennesker. Kanskje kan dette være en flik av ny viten som en dag kan føre til nye behandlingsmetoder for alvorlige og plagsomme sykdommer.

Referanse:

Torsten Olszak et al., Microbial Exposure During Early Life Has Persistent Effects on Natural Killer T Cell Function, Science Express, 22. mars 2012.03.26

Mitch Leslie, Gut Microbes Keep Rare Immune Cells in Line, Science, 23. mars 2012, vol. 335, s. 1428.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Koble til en forsats til 50 kroner og les av fruktbarheten på fem minutter, lover forskerne bak prototyp.