Mer diaré i mildvær og regn

Kyllingkjøtt som inneholder Campylobacter er en viktig årsak til diaré hos mennesker i Norge. Kyllinger smittes lettest med bakterien når det er mildvær og regn.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Campylobacter er en bakterie som finnes i tarmen hos kyllinger i enkelte flokker. Bakterien er nå den vanligst rapporterte årsaken til bakterielt betinget diaré hos mennesker i Europa, inklusive Norge.

Kyllingkjøtt er en av smittekildene, og reduksjon av antall smittede kyllingflokker vil minske faren for smitte til mennesker.

Malin Jonsson ved Norges veterinærhøgskole har undersøkt i hvilke områder i Norge det er høyest risiko for at kyllingflokker skal smittes med Campylobacter, og hvilke risikofaktorer som er viktigst.

Mildvær og regn

Noen områder i Sør-Trøndelag og Hedmark pekte seg særlig ut med høy smitterisiko. Av alle undersøkte risikofaktorer, var de som er knyttet til klima av størst betydning.

I hver enkelt kyllingbesetning som ble undersøkt, foretok hun daglige temperatur- og nedbørsmålinger.

– Resultatene fra målingene viste at sjansen for å få Campylobacter-smitte inn i kyllinghuset økte suksessivt med økende døgnmiddeltemperatur over 6 °C. Mye nedbør i oppdrettsperioden førte likedan til økt risiko for smitte, sier Jonsson.

Studier fra Danmark har vist at fluer drar med seg smitte inn i kyllinghus. Fluer er mest aktive ved temperaturer over 6–8 °C, og et viktig smitteforebyggende tiltak er derfor å hindre at fluer kommer inn i kyllinghusene.

Private vannkilder sårbare

Jonsson fant også ut at de gårdene som hentet drikkevann til kyllingene fra egen vannkilde, hadde større risiko for smitte enn de som fikk vann fra kommunale anlegg.

– Private vannkilder er særlig sårbare ved store nedbørsmengder fordi avrenning fra miljøet rundt gården eller fra nærliggende gårder med husdyr kan tilføre Campylobacter til drikkevannet, sier Jonsson.

Analyser av data fra Campylobacter-smitte hos mennesker og dyr i et gitt område i en gitt tidsperiode viser at mennesker ikke utelukkende smittes ved konsum av kyllingkjøtt, men at de også kan smittes direkte fra miljøet på samme måte som kyllingene, for eksempel via avrenning fra kyllinggjødsel til drikkevann.

Bakgrunn:

Malin Elisabet Jonsson disputerte18. januar 2011 ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Epidemiological and spatio-temporal studies of Campylobacter spp. in Norwegian broiler production”.

Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og utført ved Veterinærinstituttet i tidsperioden 2006-2010.

Powered by Labrador CMS