Du synes kanskje ikke det virker særlig matnyttig å studere hvordan små, primitive cyanobakterier bruker sola som energikilde? Der kan du fort ta feil.

Professor Willem F. J. Vermaas og kollegaene hans ved Arizona State University pønsker nemlig på hvordan vi mennesker kan utnytte disse mikroorganismene til å lage drivstoff for biler og fly.

Sola, både over Arizona og andre steder, er kilde til enorme mengder ren energi som vi stort sett ikke får tak i. Men hva om vi bruker cyanobakterier til å fange lysenergien, slik at vi kan slå kloa i den etterpå?

Vermaas og kollegaene fra School of Life Sciences har brukt genteknologi til å skape en super-cyanobakterie som kanskje kan drive denne ideen fra “mulig” til “lønnsom”.

Når olja tar slutt

- Det kommer til å bli slutt på olja, sier Vermaas lurt, vel vitende om at det er en nordmann han snakker med.

- Vi må etter hvert utnytte naturlige prosesser til å lage brennstoff. Vi må lage biobrensel.

Det er ikke det at ingen har forsøkt seg før. Vi har fått biler og maskiner til å gå på etanol av maisstivelse eller andre karbohydrater, og på biodiesel av olje fra dyr og planter.

Men ofte går mye energi bort under dyrking eller produksjon av brennstoffene. Dessuten er det tross alt potensiell mat vi svir av.

- Vi ville se hva vi kunne gjøre med cyanobakterien Synechocystis, sier Vermaas.

Cyanobakteriene bruker energien fra sola til å lage membraner av lipider - fettstoffer. Slike lipider kan forvandles til biodiesel, som er godt egnet til å drive biler og maskiner. Ting tyder også på at den kan bli et brukbart drivstoff for fly.

Den store utfordringen er imidlertid å gjøre produksjonen lønnsom. Det er her genmanipulering kommer inn.

Designer praktiske mikroorganismer

- Det er ikke så mange forskere som har sett på dette slik som oss, sier Vermaas.

- Mange har tenkt på planter som kan lage olje, men det er mye mer økonomisk å bruke Synechocystis. De kan ta opp mer lys og vokse hele året. De vokser mye fortere enn planter og har ingen stamme eller andre deler som ikke kan brukes.

Og så er det en annen fordel med Synechocystis, forteller Vermaas.

- Genomet dens er godt kartlagt, og den er lett å forandre. Dermed kan vi rett og slett genmanipulere cyanobakterien til å lage mer membraner.

Slik forsterker forskerne nettopp de egenskapene som gjør de små skapningene nyttige for oss i utgangspunktet.

- Med molekylærbiologi kan vi gjøre organismene mer praktiske. Naturen lager ikke skapninger som gjør én ting veldig bra, men streber i stedet mot en balansert organisme som klarer seg godt i konkurranse med andre.

Skal skapningen derimot være ideell for energiproduksjon, bør den heller være ekspert på én oppgave: nemlig å lage membraner - i lag på lag utenpå hverandre.

Det betyr samtidig at skapningen klarer seg dårligere på egen hånd i naturen.

Anlegg i ørkenen

- Vi må nok holde dem i innendørs anlegg der de er beskyttet fra konkurransen mot andre mikroorganismer.

Siden den nye cyanobakterien er lite konkurransedyktig, er det også liten fare for at den skal gjøre noen skade hvis den skulle slippe ut av anleggene, mener Vermaas, som forteller at pilotprosjekter kan være i gang allerede om tre år.

- Vi har kalkulert hvor lønnsomt det vil bli med cyanobakterier som er genmanipulert til å lage mer membraner. De første testene kan vise om produksjonen er effektiv nok til å måle seg med andre energikilder.

- Jeg tror det kan gå. At den kan konkurrere med vanlig diesel i det lange løp, sier Vermaas.

- Man trenger stor plass for å lage et biodiselanlegg i ørkenen, men det er ikke uhørt upraktisk. Ei overflate på rundt 25 ganger 25 kilometer ville gi like mye energi som et digert kraftverk.

- Her i Arizona har vi masser av sol, smiler Vermaas. Litt lurt igjen.

Den kommer nok ikke til å forsvinne med det første.

Lenker:

Willem Vermaas