Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Avføring og statsbygging

Studier av middelalderens avfallhåndtering kan si oss noe om begynnelsen til den moderne statsmakt. En av urbaniseringens mest presserende problemer var nettopp kloakk.
5.7 2007 05:00

Middelalderens toalettfasiliteter i de største byene i Nord-Europa var primitive. Hver enkel husholdning var sitt eget renovasjonssystem, og det meste ble enkelt og greit slått ut i gaten.

For byen som helhet ble dette en uholdbar situasjon. Verre enn stanken og det visuelle ubehaget var faren for dødelige og smittsomme sykdommer.

Private behov, offentlig orden

Dolly Jørgensen er gjesteforsker ved NTNU i Trondheim. Hun forsker på utviklingen av vannforsyning, behandlingen av avfall og gaterenovasjon i perioden fra midt på 1300-tallet til midt på 1500-tallet. Jørgensen studerer forholdene i Bergen og Stockholm, i tillegg til York, Norwich, Coventry og Nottingham.


“Dolly Jørgensen. Foto: Tor H. Monsen”

Dette var de første større bydannelser i det nordlige Europa, med innbyggertall på mellom 5000 og 10 000. Befolkningen hadde ennå ingen erfaring med urbaniseringens utfordringer, inkludert de store avfallmengdene dette medførte.

Jørgensen er interessert i hvordan de sanitære forholdene formet offentlig administrasjon og byråkrati. Hva skjedde med denne tidlige konsentrasjonen av mennesker i de nordeuropeiske byene? Hva var konsekvensene av deres avfallshåndtering?

- Min forskning forteller om sanitærtiltak etter “prøve og feile”-metoden. Løsningene som ble valgt, var overraskende like i de ulike landene, sier Jørgensen.

Konfliktstoff

Sanitærforholdene førte til konflikt mellom innbyggerne og den grad av bymyndighet som fantes. For å gjennomføre tiltak, måtte det myndighetspersoner til. I forlengelsen av dette ble det dannet lokale makthierarkier.


“Rennestein i tre fra Bergen på 1400-tallet. Foto: Bryggen museum.”

- Sanitærforhold beveget seg fra å være et privat behov til å bli et offentlig anliggende, forteller den amerikanske historikeren.

De offentlige tiltakene ble fulgt opp av domstolene. “Avfallsforbrytelser”, som å tømme potten ut i gaten, ble nå dømt sammen med tradisjonelle lovbrudd, som overfall, tyveri og drap.

Organisk lov og orden

Det var ennå langt frem til den moderne statsmakten. Organiseringen av menneskelige behov bidro imidlertid til en utvidet definisjon av “offentlig myndighet”. Dessuten ble det innført en type sosiale skatter til gode for alle innbyggerne. “Hver dør skal betale en penny for møkkavognen,” ble det bestemt i England. Dette viser oss en lokalmakt med en sosial agenda.

- Sanitærpolitikken på denne tiden minner om det vi forbinder med en moderne by, med skatter, planlegging og organisasjon, sier Jørgensen.

Urbaniseringen medførte et større behov for offentlig planlegging og tjenesteyting, og med det: behov for skatter. Det offentliges rolle var ikke lenger begrenset til opprettholdelse av juridisk lov og orden, men også av den “organiske” lov og orden.

Skriftlige og arkeologiske kilder

I England finnes mest skriftlig materiale som forteller direkte om forholdene i byene. I Bergen er det derimot meget omfattende arkeologiske kilder, som kan fortelle en god del om gatemønstre, plassering av latriner og avfallhåndtering, forteller forskeren.

Jørgensen forsøker å likestille skriftige og arkeologiske kilder.

De skriftlige kildene kan fortelle om detaljerte reguleringer om for eksempel hvor tett latriner kunne stå, hvor langt fra gaten de kunne plasseres, om de måtte ha løsninger for hensiktmessig tømming, og så videre.


“Tidlig offentlig toalett: En plattform rett over elven. Foto: Dolly Jørgensen. Orginalen er i York City Art Museum, York, England.”

- La oss si at det kom et påbud fra myndighetene i byen om at innbyggerne hadde ansvaret for å rydde fremfor husene sine. Dette vet vi fra skriftlige kilder. Men rettet de seg etter påbudet? Det finnes det ikke skriftlige kilder på. Men arkeologien kan fortelle oss at det i akkurat dette området ble lagt kantsteiner i gaten, som fungerte som en type grensemarkører mellom eiendommene. Dette tyder på at folk faktisk rettet seg etter kommunale påbud, sier Jørgensen.

Alt dette forteller historikeren noe om forholdet mellom myndighetene og innbyggerne, om myndighetsutøvelsen og om hvordan bybefolkningen agerte i møte med makten.

Bedre dasser enn romerne

Det sørlige Europa hadde lang erfaring med store byer. Da skulle man tro at romernes vann- og kloakksystemer var noe å bygge på for middelalderens spede urbanisering lenger nord. Men Jørgensen avviser dette:

- Antikkens avløpssystemer fungerte ikke så godt som mange tror. De store mengdene kloakk som på denne måten ble samlet i systemet og skylt ut i elver og vann, medførte forurensning og store sykdomsproblemer, sier Jørgensen.

Ved å benytte latriner - eller utedoer - unngikk senmiddelalderens byinnvånere noen av de uheldige hygieniske konsekvensene. Gjennom et sinnrikt system hvor vått og tørt ble separert i latrinen - ikke ulikt våre hjemlige hyttedoer - forvant urinen i grunnen, mens ekskrementene ble liggende igjen i dassen. Dette ble igjen brukt som gjødsel på markene.

På denne måten unngikk de nordeuropeiske middelalderbyene opphopningen av kloakk i byens vannkilder, som Romas akveduktsystemer slet med.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Humor og forvirring på twitter og avmålt begeistring hjemme i Norge.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.