Mystisk øksefunn utenfor Tromsø

Utgravningene på Tønsnes utenfor Tromsø har fått arkeologene til å spørre seg: Hva gjør en 6500 år gammel øks i en 9500 år gammelt hustuft?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne øksen gir arkeologene en velkommen utfordring. (Foto: Thoralf Fagertun, UiT)

Dette er et spørsmål arkeologene fra Universitetet i Tromsø (UiT) nå stiller seg, etter at de mandag fant en velbevart øks på utgravningsfeltet på Tønsnes utenfor Tromsø.

Redskapet befant seg innenfor en husstruktur fra eldre steinalder.

- Vi ble veldig overrasket, forteller prosjektleder Marianne Skandfer.

- Øksen later til å være fra en mye yngre periode enn de øvrige funnene.

Takket være bruk av gravemaskin, disponerer arkeologene et atskillig større utgravingsareal enn normalt. (Foto: Thoralf Fagertun, UiT)

Allerede før øksen dukket opp, har utgravningene i regi av Tromsø Museum - Universitetsmuseet vært en suksess.

Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av at Troms fylkeskommune i 2006 avdekket spor etter bruk og bosetting fra eldre steinalder, i forbindelse med forundersøkelser av det planlagte nye industri- og havneområdet på Tønsnes.

Arkeologene har nå funnet husstrukturer som er hele 9500 år gamle.

- Dette er en historisk utgravning på mange måter. Vi har funnet to enestående hus, enestående gamle og enestående store. Så vidt vi vet har man aldri funnet så store og tydelige husstrukturer som her på Tønsnes, sier Skandfer.

Venter nye funn

Prosjektleder Marianne Skandfer foran en 9500 år gammel hustuft. (Foto: Thoralf Fagertun, UiT)

Øksa var en ekstra bonus og en spennende utfordring for UIT-arkeologene.

- Spørsmålet er om øksa er mistet eller intensjonelt lagt ned, kanskje i forbindelse med et ritual. Vi kjenner tilfeller der yngre redskaper har blitt plassert i mye eldre strukturer, opplyser Skandfer.

- Et annet alternativ er at øksa faktisk er mye eldre enn vi tror. Dette er første gang en slik øks er funnet i en utgravningskontekst og mye tyder på at redskapet har vært en del av inventaret i huset.

Skandfer har vært i kontakt med spesialister på området, som tviler på at øksa er eldre enn 7000 år. Ingen ting er foreløpig sikkert, men dateringsspørsmålet kan bli oppklart i løpet av den kommende uken.

- Vi er veldig spent på hva annet vi finner i området, understreker prosjektlederen, som kan kose seg i felten helt frem til 5. september, da utgravningen avsluttes.

Flaks er en faktor

Det er vanskelig å lokalisere steinalderbosetninger. Tidligere har arkeologene vært nødt til å konsentrere seg om små områder, men metodiske nyvinninger gir nå mulighet til større utgravninger.

- Bruk av gravemaskin har hjulpet oss enormt. At gravemaskin har vært lite brukt tidligere, skyldes nok en viss konservatisme innenfor faget, en redsel for å ødelegge det man skal bevare, sier Skandfer.

- Vi har hatt en utrolig dyktig gravemaskinfører. I tillegg har vi hatt en god porsjon flaks. Det var ingenting på overflaten som tydet på at det skulle gjemme seg bosetninger under og strukturene befant seg da også helt i ytterkanten av gravefeltene. 

- Den perfekte sommerjobb, konkluderer masterstudentene i arkeologi, Bente Isaksen (t.v.) og Kari Janne Stenersen. (Foto: Thoralf Fagertun, UiT)

Høyde over havet er en habil dateringsmarkør, men takket være trekullbiter forventer arkeologene å kunne datere funnene nokså nøyaktig.

- Utgravningene inneholder tommelneglstore trekullbiter og det er mange av dem. Det er veldig godt utgangspunkt for datering, understreker Skandfer, som forventer svar fra ekspertene i Trondheim i månedsskiftet oktober/november.

Lenke:

Dagbok fra utgravingene på Tønsnes.

Powered by Labrador CMS