Hilsen fra et tapt tungemål

På en over 2500 år gammel leirtavle fra oldtidas Assyria står navn fra et hittil ukjent språk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den brente leirtavla fra Ziyaret Tepe i Tyrkia lister opp kvinner som palassadministrasjonen har til rådighet. De fleste av navnene stammer fra et ukjent språk. (Foto: John MacGinnis)

Noen lekte kanskje med fyrstikker, i nærheten av Tigris’ bredd, en gang rundt 700 år f. Kr. Det tok i hvert fall fyr. Et helt palass i den assyriske grensebyen Tushhan ble ødelagt i en storbrann på dette tidspunktet.

Men varmen gjorde noe nytte for seg. En tett beskrevet leirtavle, kanskje fra selveste tronrommet, ble behørig brent til bestandig keramikk. I 2009 ble den funnet igjen.  

Teksten er lagd i kileskrift, en slags stavelsesskrift som ble brukt til å skrive mange ulike oldtidsspråk.

Og nå har arkeologen John MacGinnis fra University of Cambridge tolket innholdet. Det er ei liste over kvinner. Men bare noen av navnene stammer fra språk forskerne kjenner.

Flesteparten ser ut til å høre til et hittil ukjent tungemål. Kanskje dette er språket til mennesker fra Zagrosfjellene som var blitt tvangsflyttet inn i det Assyriske riket? spekulerer forskerne.

Kvinner til rådighet

Ved det arkeologiske utgravingsstedet Ziyaret Tepe i Tyrkia snuser forskerne i ruinene etter det som etter all sannsynlighet var byen Tushhan.

Fagfolkene mener det monumentale bygget som er avdekket på stedet er et palass bygd av Kong Ashurnasirpal II (883-859 f. Kr). Og leirtavla som er bevart inneholder trolig en opptegnelse av kvinner som palassadministrasjonen rådet over.

Her, på utgravingsstedet Ziyaret Tepe i Tyrkia, lå en gang den assyriske byen Tushhan. (Foto: (John MacGinnis))

Noen er nevnt ved navn mens andre er ført opp som et antall personer ulike landsbyer eller overordnede hadde til rådighet. Tre er listet som døde, skriver MacGinnis i siste utgave av Journal of Near East Studies.

Alt i alt ser det ut til at administrasjonen i palasset rådet over 144 damer. Og det er mulig å lese navnet til 59 av dem.

Det overraskende er at bare toppen fem av navnene er assyriske, og kun 15 tilhører språk som arkeologene kjenner.

- Den store majoriteten tilhører et hittil uidentifisert språk, sier MacGinnis ifølge University of Cambridge.

Hvor kommer dette mystiske målet fra, og hva har det i Assyria å gjøre?

Tvangsflyttet

Det er tre plausible forklaringer, skriver MacGinnis.

Enten er det snakk om etterkommere etter mennesker som bodde i området før assyrerne kom. Eller så kan kvinnene være krigsfanger. En tredje mulighet er at folkene rett og slett er blitt flyttet fra andre deler av det assyriske riket.

På denne tida var det vanlig politikk å tvangsflytte mennesker fra ulike deler av Assyria. Slik brøt herskerne opp eliten i områdene de hadde overtatt, samtidig som de nyflyttede folkene ble helt avhengige av assyrisk administrasjon.

Forskerne vet allerede at Zagrosfjellene i Iran ble okkupert av assyrerne. Til nå har dette vært det eneste assyriske området som ikke har hatt noe eget språk knyttet til seg.

Dermed er det nok fristende å tenke at det ukjente målet på leirtavle tilhørte nettopp menneskene derfra.

Ziyaret Tepe ligger ved elva Tigris, sørøst i Tyrkia. (Foto: John MacGinnis)

Referanse:

John MacGinnis, Evidence for a Peripheral Language in a Neo-Assyrian Tablet from the Governor’s Palace in Tušhan, Journal of Near Eastern Studies, vol 71, nr 1, april 2012, s 13-20.
 

Powered by Labrador CMS