For omkring 5000 år siden begynte jordbruksrevolusjonen, og landskapet gikk fra mest skog til en mosaikk av skog og åpne områder.

Det lignet mer på en tilstand 100 000 år tidligere, da elefanter og neshorn vandret rundt i Europa.

Det er konklusjonen i en ny dansk studie, hvor forskerne har brukt fossile biller til å finne ut hvor store deler av landskapet som var dekket av henholdsvis skog og åpne gressletter.

• Les også: Jordbruk oppsto i både øst og vest

Dette er et spørsmål forskere har arbeidet med lenge: Hvordan så verden ut før vi mennesker begynte å endre på den?

– Det er jo et veldig morsomt spørsmål, og svarene kan kanskje brukes innen naturforvaltning. Dyrene rundt oss er nemlig tilpasset den verdenen som eksisterte før vi mennesker begynte å felle trærne, forklarer professor Jens-Christian Svenning fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.

Biller som lever av avføring

Forskerne har undersøkt fossile biller fra Storbritannia. Det finnes et stort materiale om dette i en stor elektronisk database.

Jens-Christian Svenning og kollegene hans har søkt opp forekomsten av biller som lever av henholdsvis trevirke og avføring fra dyr – i fire forskjellige historiske perioder:

• I den siste mellomistiden, for mellom 130 000 og 110 000 år siden.
• Under den siste istiden, for mellom 50 000 og 15 000 år siden.
• I tidlig holocen, for mellom 10 000 og 5000 år siden, like før jordbruksrevolusjonen.
• Kulturlandskapet de siste 2000 år.

Hyppigheten av de to billetypene i de forskjellige periodene har forskerne brukt til å danne seg et bilde av hvor store områder som var dekket av skog, og hvor mange store planteetere som levde i denne perioden.

• Les også: De som forandret Norge

Jo flere skogsbiller, jo mer skog; jo flere møkkbiller, jo mer gress.

– Det er en helt ny måte å se på det forhistoriske landskapet på, forteller Jens-Christian Svenning, som mener landskapet i Danmark må ha lignet landskapet i England.

Ikke mange biller under istiden

Under den siste istiden, for mellom 50 000 og 15 000 år siden, dekket kilometertykk is i store deler av Europa. Derfor er det ikke mange biller i databasen fra denne perioden.

I holocen, for mellom 10 000 og 5000 år siden, har store deler av landskapet blitt dekket av skog. Det var mange flere trebiller enn i nyere tid.

– I de siste 2000 årene har vi felt trærne for å gi plass til husdyr og åkermark, forklarer Svenning.

Det motsatte gjorde seg gjeldende under den siste mellomistiden, for mellom 132 000 og 110 000 år siden, før menneskene for alvor gjorde sitt inntog i Europa.

– I denne perioden var landskapet preget av en mosaikk av skoger og åpne gressområder. Litt som Yellowstone National Park ser ut i dag. Det var også massevis av store, gresspisende dyr, som elefanter, neshorn, kronhjort og dådyr, sier Svenning.

Dyr har hatt stor økologisk betydning

Nettopp mengden av store, gresspisende dyr fikk stor økologisk innflytelse. Det må ha vært disse dyrene som hindret skogen i å gro igjen, forklarer Jens-Christian Svenning.

Ifølge Svenning har naturen evnen til å balansere seg selv når vi mennesker ikke forsøker å gjøre det for den.

• Les også: De første bønda i fra nord

Det har vært et stort mangfold i økosystemet med både skoger, åpne gressområder og grenseområdene mellom de to.

– Mulighetene ligger i naturens indre dynamikk. Vi trenger ikke administrere naturen for å få mangfold. Det var dyrene selv som sørget for å skape et landskap som var passet deres egne behov, sier Svenning, som imidlertid peker på at man må gi naturen en dytt i riktig retning ved for eksempel å sørge for at det finnes nok store, gresspisende dyr.

Referanse:

Christopher J. Sandom m.fl.:High herbivore density associated with vegetation diversity in interglacial ecosystems,PNAS,2014, DOI: 10.1073/pnas.1311014111.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.