Inka-barn var beruset før de ble ofret

Barna på Llullaillaco-vulkanen er verdens best bevarte mumier. Før de ble ofret for 500 år siden hadde alle brukt rusmidler i lang tid, viser nye analyser.
30.7 2013 05:00


Den eldste jenta, kalt La Donchella - på norsk jomfruen eller ungpiken. Her sammen med en av de mange forskerne som har undersøkt henne siden hun og de to andre barnemumiene ble funnet i 1999.

De tre barnemumiene, to jenter på 13 og fire-fem, og en gutt på alder med den yngste jenta, ble funnet i 1999.

De satt i hver sin rituelle grav, få meter fra toppen av vulkanen Llullaillaco på grensen mellom Argentina og Chile.

På nærmere 7000 meters høyde hadde de sittet uforstyrret i 500 år, urørlige og nedfrossede. De var så godt bevart at de døde kroppene nesten kunne feiltolkes som sovende.

Det var tydelig for forskere at de tre var blitt ofret – Inka-indianernes barneofring er ikke ukjent, et ritual kjent som capacocha.

Mange studier har vært gjort av barnemumiene på Llullaillaco. Én viste at de ble fetet opp før ofringen.

En ny studie viser hvordan alkohol og koka-blader kan ha vært en del av et langvarig rituale i forkant av ofringen, kanskje for å gjøre seremonien lettere.

Håret forteller

Forskerne ved University of Bradford ville finne ut hvordan det siste året artet seg for de tre som skulle ofres. De lurte på hvordan rus var brukt, og hva det kunne fortelle om et eventuelt langvarig rituale som endte i ofringen av barna.

De analyserte både funn i gravene, biokjemiske markører i håret til mumiene og røntgenbilder i den nye studien. Forskerne la størst vekt på undersøkelsen av den eldste jenta - også kjent som La Donchella, eller jomfruen.

Håret fungerte for forskerne som en tidslinje, der en centimeter i vekstlengde tilsvarer omtrent en måned av jentas liv.

Ved å analysere det møysommelig flettede håret hennes, kunne forskerne finne ut hvor mye alkohol og koka-blader hun hadde brukt i ulike perioder, helt fram mot dødstidspunktet.


La Donchellas ansikt gjennomlyst. Det grønne viser biten med koka-tobakk hun hadde i munnen da hun døde. Det røde er tungen hennes.

Ritualet begynner

Ett år før dødstidspunktet forteller håranalysene at hun brått fikk bedre kosthold. Det var antakeligvis da jenta begynte på en rituell prosess som skulle ende med døden, tror forskerne.

Resultatene viser at jenta begynte å bruke alkohol og koka-blader i små og moderate mengder, og at bruken nådde en topp seks måneder før ofringen.

Deretter bremset forbruket litt opp, før det økte dramatisk igjen i de siste ukene før dødstidspunktet, ifølge forskernes analyser.

- Dette tidsmønsteret tyder på at rus ble brukt for å gjøre henne mer ettergivende i en seremoni som skulle kulminere i hennes død, skriver forskerne i et sammendrag av artikkelen.

Da La Donchella døde - antakeligvis av kulden - på toppen av Llullaillaco, hadde hun drukket mye alkohol i flere uker. I tillegg tyder en klump koka-tobakk klemt mellom tennene, og rester av koka-blader rundt munnen, på at hun inntok dette i sitt siste øyeblikk.

Gudommelig rus

Den maisframstilte alkoholdrikken chicha ble brukt i inkaenes ritualer, og var høyt verdsatt.

Antakelig mente inkaene at en beruset person hadde kanalene åpne for det gudommelige. Det kan også ha vært hensikten her, tror forskerne bak den nye studien. Koka-tobakk var også en verdifull vare.

Men bruken av rusmidler hos de tre barna i året før de døde, kan ha hatt flere årsaker.


Vulkanen Llullaillaco ligger nært grensen til Chile.

Man kan ikke nedvurdere betydningen stoffene kan ha hatt for å bedøve og forvirre disse barna, skriver forskerne i studien.

Hvem var de?

Barna ble behandlet ulikt, viser analysene. Den 13 år gamle jenta hadde drukket betydelig mer alkohol enn de to mindre barna. Hun hadde flettet hår og en hodepryd av fjær.

Håret til den lille jenta var derimot ikke så pent stelt. Den lille gutten hadde håret fullt av luseegg.

Den 13 år gamle jenta må ha vært en såkalt Acllas, utvalgt kvinne, tror forskerne. Hun ble antakeligvis ikke ansett som barn av kulturen hun levde i.

Det kan se ut til at noen jenter, rundt pubertetsalderen, ble prestinner, og enten gitt til høyverdige borgere som koner, eller drept som en del av et ritual. Slike utvalgte kvinner fikk opplæring i veving og alkoholbrygging.

Den plutselige overgangen til et bedre kosthold, kan tyde på at hun levde som eliten i sitt siste år.

Et skremmende signal

Det var ikke uvanlig at de unge ofrene for capacocha ble plassert på høye og synlige topper i terrenget. Disse ofringene kan ha vært knyttet til at inkaene utvidet kontrollområdene sine i århundret før den spanske invasjonen, skriver forskerne.

De nøye iscenesatte ofringene av barn ga umiddelbare fordeler til de gruppene barna kom fra. 

Samtidig må det ha vært skremmende og skapt et klima av frykt, mener forskerne som i artikkelen har med noen nedtegnelser om barneofring som misjonæren Bernabé Cobo gjorde senere, midt på 1600-tallet.

Cobo skriver at foreldre som måtte gi fra seg barna sine ikke på noen måte måtte vise sorg, da det ville bli ansett som helt uakseptabelt.

De måtte derimot opptre som tilfredse og lykkelige over å kunne gi fra seg sønnen eller datteren.


De tre barna måtte gå til toppen av denne vulkanen for å dø, for rundt 500 år siden.

Referanse:

A. Wilson, et al. Archaeological, radiological, and biological evidence offer insight into Inca child sacrifice. PNAS, 29, juli 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Inkariket:

Strakte seg fra dagens grense mellom Peru og Colombia i nord, og ned til midten av dagens Chile i sør.

Hadde sin storhetstid mellom ca. 1400 og 1532. Da kom europeerne, som brakte med seg dødelige sykdommer, og dessuten tvang Inkaene til å jobb i farlige gruver. Imperiet falt.

Var det siste i en rekke imperier i området; før Inkaene, styrte Whari og Tiwanaku fra ca. år 500 til 1100.

Kjent blant annet for å ha bygget fjellbyen Machu Picchu, i våre dager et populært reisemål for turister.

Kilde:

Alex Chepstow-Lustys forelesning “Mites, mud and llama excrement. Examining the rise an fall of the Inca Empire”, 26.mars 2008, Kulturhistorisk museum