Pueblo Bonito sett fra fjellsiden i Chaco-dalen.

Hvordan overlevde indianerne i denne 1000 år gamle landsbyen?

Pueblofolket i New Mexico hadde et viktig handelssenter i Chaco-dalen i New Mexico. Men det kan ha vært et elendig matfat.

10.1 2017 04:00

De kalles Pueblofolket. En samling med indianske stammer i USA som på et tidspunkt spredte seg over store landområder i dagens New Mexico og Arizona.

Noen av stammene finnes fortsatt, men storhetstiden var før europeerne invaderte det amerikanske kontinentet. De spanske oppdagerne ga dem Pueblo-navnet fordi indianerne bodde i forseggjorte steinbyer, noen ganger hugget ut av fjellet.

En av de mest berømte samlingene med Pueblo-byer ligger i Chaco-dalen i New Mexico. Den består av såkalte storhus, gigantiske konstruksjoner som kan ligne på små, muromkransede byer.


En annen berømt pueblo i Colorado, kalt klippepalasset i Mesa Verde. (Foto: Lorax/
CC BY-SA 3.0
)

Pueblo Bonito

På bildene ser du Pueblo Bonito, en av de største og mest fotograferte. Den er godt over hundre meter bred og hadde mer enn 800 rom. Det var flere rom med kjøkkenmuligheter, og det bodde sannsynligvis mye folk her for tusen år siden. Forskerne regner med at stedet var bebodd for mellom rundt 800 e.Kr. til 1200 e.Kr.

I hele Chaco-dalen finnes det 12 sånne hus, og de fleste har de spesielle, runde rommene du ser på bildet. Disse kalles Kiva-rom, og var sannsynligvis seremonielle.

Dette var sannsynligvis et viktig handelssentrum for innbyggerne i Chaco-dalen. Blant annet har det blitt funnet spor etter en kakaodrikk i leirebeholdere i Pueblo Bonito.

Kakaoen dukket opp sammen med andre handelsvarer fra Mexico, for eksempel kobberbjeller og annet håndtverk. Dette betyr at kakaoen kanskje har reist 2500 kilometer fra Colima i sentral-Mexico, siden dette var en av de nærmeste kakao-plantasjene.

Men hvorfor i alle dager valgte Pueblo-folket å legge byen sin der de gjorde?

Problemet er at klimaet er så ugjestmildt og jorden er såpass dårlig at det ikke hadde vært mulig å dyrke nok mat til alle som bodde der, ifølge den amerikanske forskeren Larry Benson ved Universitetet i Boulder, Colorado.

Det kan ha bodd tusenvis av mennesker i denne dalen for tusen år siden, men det gikk kanskje ikke an å fø dem med mais, som var den vanligste matplanten, ifølge Benson.


Ruinene etter Pueblo Bonito sett fra lufta. (Foto: Bob Adams, Albuquerque, NM /
CC BY-SA 3.0
)

Lite regn

Benson har blant annet sett på tidligere forskning på trær i Chaco-dalen. Ved hjelp av treringer på svært gamle trær går det an å danne seg et bilde av nedbørsmengden i Chaco-dalen opp gjennom årene.

I løpet av det siste årtusenet har det nesten aldri vært nok nedbør til å kunne drive stortstilt maisproduksjon, mener Benson.

Det skal også være såpass høyt saltnivå i jordsmonnet i Chaco-dalen at det ikke egnet seg spesielt bra til maisdyrkning. Benson tror jorden ikke kunne fø mer enn noen hundre mennesker, og slett ikke de mer enn titusen som kan ha bodd i Chaco-dalen.

Han mener dermed at maten sannsynligvis må ha blitt importert inn i Chaco-dalen, sannsynligvis fra området under Chuska-fjellene, 80 kilometer unna. Her var det fruktbart nok til å dyrke nok mais til å fø store befolkninger, og det skal være bevis for at det var handel mellom Chaco og Chuska.

 

 

Studien til Benson er en del av en meningsutveksling med andre forskere som ikke synes Chaco-dalen var like livsfiendtlig som Benson.

Denne studien fra 2016 hevder at jordsmonnet passet svært bra til å lage mais, noe Benson er meget uenig i.

Han mener også at Chaco-dalen et rart sted å slå seg ned, ifølge Benson.

– Jeg tror ingen helt forstår hvorfor de valgte dette stedet, sier han i en pressemelding.

Referanse:

Benson: The Chuska Slope as an agricultural alternative to Chaco Canyon: A rebuttal of Tankersley et al. (2016). Journal of Archaeological Science: Reports · December 2016. DOI: 10.1016/j.jasrep.2016.10.017. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

En velstående vikingkvinne begravet i Randers i Danmark stammer fra Norge.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.