Fløytespill i steinalderen

Like ved det som kan være verdens første pinup, har forskere funnet rester etter tre fløyter. Instrumentene er de eldste fra en avansert steinalderkultur.
26.6 2009 05:00

forskning.no skrev tidligere i vår om funnet i Hohle Fels-hulen i Tyskland, av en figur av en kvinne med grovt overproporsjonerte kjønnstrekk.


“Femhulls beinfløyte, på over 35 000 år. (Foto: H.Jensen; Copyright: University of Tubingen)”

Hohle Fels-hulen er full av gjenstander fra tidligere tider, blant annet hulemalerier, dyrebein og smykker.

I den siste utgaven av Nature presenterer de samme forskerne nå nye funn – denne gangen er det snakk om musikkinstrumenter.

Nicholas Conard fra Tubingen University har sammen med sine kolleger funnet én femhulls fløyte av bein, og to fragmenter fra elfenbensfløyter.

Laget av gribb og elefant

Beinfløyta ble laget av vingen til en gåsegribb, og måler i dag 21,8 centimeter.

Imidlertid var den lengre da den ble brukt av hulemennene – det mangler nemlig en bit av enden på fløyta. Den ble funnet i 12 biter, og er nå satt sammen.

Forskerne jobber også med å lage en rekonstruksjon av instrumentet, for å høre hvilken lyd og hvilket toneregister den hadde.

De andre fløytene, begge av elfenben, er det bare funnet fragmenter av, men med tydelige tegn etter markeringene som ble brukt da fløytene ble laget, og etter et fingerhull, skriver forskerne.

Fragmentenes dimensjoner, altså tykkelsen og kurven på bitene, gjør at forskerne med stor sikkerhet kan si at de stammer fra to forskjellige instrumenter.

Eldste hittil

Fløytene, og kvinnefiguren, er alle rester av Aurginac-kulturen. Denne kulturen er kjent blant annet for en del av hulemaleriene som er funnet i det sørlige Frankrike. Kulturen eksisterte i Europa og Asia i siste del av den eldre steinalder.

Denne kulturen brukte blant annet avanserte redskaper, og nå viser det seg at de også skapte søt musikk.

Tidligere funn av instrumenter fra denne kulturen er gjort i Frankrike og Østerrike, men disse funnene er alle mindre enn 30 000 år gamle.

Conards og kollegenes funn presser nå grensen for hvor tidlig Aurignac-kulturen hadde musikk bakover. Ved hjelp av karbondatering og en metode som på engelsk heter thermoluminescence, har de testet fløytene – og de konkluderer:

”[…] vi kan være sikre på at fløytene fra Hohle Fels er eldre enn 35 000 kalenderår.”


“Fra utgravingen i Hohle Fels hule. Den røde pilen viser hvor fløytene ble funnet. (Foto: M.Malina; Copyright: University of Tubingen)”

Kan ha vært et konkurransefortrinn

Det er generelt akseptert blant vitenskapsmenn at komplekse musikkinstrumenter er en indikasjon på moderne kultur og avansert symbolsk kommunikasjon.

Fløytene fra Hohle Fels viser at en musikalsk tradisjon eksisterte i Aurginac-kulturen allerede da det moderne mennesket bosatte seg i den øvre delen av Donau-regionen.

I tillegg foreslår forskerne at musikk kan ha vært en fordel i kampen om tilværelsen.

De skriver at musikk kan ha hjulpet til å skape og opprettholde større sosiale nettverk. Det kan ha forenklet utspredningen av det moderne mennesket, i forhold til de mer kulturelt konservative og isolerte neandertalergruppene.

–-

Det er ingen måte å avgjøre om musikkinstrumentene og kvinnefiguren ble brukt sammen. Men forskerne skriver i sin artikkel at i og med at fløytene og figuren ble funnet bare 70 centimeter fra hverandre, er det mulig det er en link mellom disse to funnene.

Og da er det jo bare å spekulere:

En gruppe steinaldermenn sitter og slapper av i hulen sin, til lyset av et bål. Det er sent på kveld, etter en lang dag på jakt. Et par av dem underholder med enkle toner fra fløytene sine, mens figuren går fra hånd til hånd…

Referanse:

Conard, Nicholas J., Malina, Maria, Münzel, Susanne C. (2009) New flutes document the earliest musical tradition in southwestern Germany. Nature, vol. 459, nr. 7250

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Når du besøker et museum, er selve museumsrommet mer enn et nøytralt bakteppe. Det former en viktig del av opplevelsen.

I norske aviser forenes menn, muslimer og høyrekvinner i motstanden mot en offisiell feminisme. Men det er uklart hva de mener statsfeminismen er.