Gilgamesh - hoven konge med dødsangst?

Les legenden om Gilgamesh, den mest kjente av alle heltene fra det gamle Mesopotamia.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det finnes flere nedtegnelser om den store kongen fra Sumer, men den mest fullstendige versjonen er nedtegnet på 12 leirtavler som en gang lå i kong Ashurbanipals bibliotek i Nineveh.

Disse tavlene er dessverre ikke helt uskadde de heller, men arkeologene har klart å sy sammen historien ved å fylle inn hullene med deler fra andre skrifter. Her er fortellinga om en noe arrogant konge og hans eventyrlige bedrifter.

Hard konge av Uruk

Gilgamesh var i følge legendene halvt gud og halvt menneske og i tillegg konge over byen Uruk ved Eufrats bredder. Men han var en hard regent. Til slutt var undersottene så lei at de overtalte gudene til å sende noen for å jekke kongen ned et par hakk.

Gudene lagde villmannen Enkidu, som møtte Gilgamesh i en hard og jevn tvekamp. Det hele endte imidlertid med at kongen vant, og de to slosskjempene ble etter hvert uadskillelige venner.

Humbaba

Men ettersom tiden gikk syntes Gilgamesh det begynte å bli temmelig kjedelig i byen, og tok like godt med seg Enkidu for å hugge ned den store sedertreskogen i Sør-Iran. Der ertet de på seg Humbaba den Fryktelige, demonen som voktet skogen, og det hele endte i et nytt forrykende slagsmål.

Med en smule hjelp fra gudene klarte heltene heldigvis å gjøre det av med demonen, så begge kom helskinnet fra strabasene.

Sinna gudinne

Sammen seilte de tilbake til Uruk på en flåte full av vakkert sedertre, og Gilgamesh ble viden kjent for sine bedrifter. Han ble faktisk så berømt og velkledd at kjærlighetsgudinnen Ishtar tilbød seg å bli både kone og elskerinne.

Men Gilgamesh, som kanskje ikke var den mest sosialt intelligente skapningen i Mesopotamia, takket nei med et hånflir, mens han fornærmet gudinna etter alle kunstens regler. Dermed påkalte han seg himmelens vrede igjen. Som hevn sendte Ishtar en monsterokse ned over Uruk, og dermed måtte de to heltene nok en gang ut og sloss.

En venn dør

Selv om den skumle oksen kunne få jorda til å revne bare med ånden, klarte Gilgamesh og Enkidu å beseire den. Men dette siste overtrampet ble for mye for gudene. Nå skulle noen få svi for skadene, og etter litt diskusjon lot de Enkidu sykne hen og dø.

Dette fikk Gilgamesh til å innse at også han kom til å bli innhentet av døden, og resten av historien handler om kongens desperate leting etter nøkkelen til evig liv.

Redsel for døden

Gilgamesh dro ut på en lang og farefull ferd for å vinne udødelighet for seg selv, og til slutt fant han faktisk ei plante som kunne gi mennesker evig ungdom. Med mye strabaser klarte kongen å hente planta som vokste på havets bunn, men like etterpå ble fangsten spist opp av en slange.

Dermed kom Gilgamesh tomhendt tilbake til Uruk, hvor han ble boende til han til slutt led alle dødeliges skjebne. Kroppen hans ble lagt i et gravkammer i Eufrats elveløp, etter at vannet var blitt ledet bort.

Ekte konge

Mange mener at Gilgamesh i eposet er den samme mannen som faktisk regjerte i Uruk omtrent 2700 år f.Kr, og som nevnes i den sumeriske lista over herskere etter syndefloden. På den tiden var Uruk et stort senter i Sumer, den nedre delen av Mesopotamia.

I dette området mellom Eufrat og Tigris oppsto de første sivilisasjonene rundt 3400 år f.Kr, og herfra kommer altså verdens eldste litterære verk: Historien om Gilgamesh.

Washington State University: Gilgamesh
Tulane University: Gilgamesh
The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature: Smakebit fra de sumeriske tekstene

Powered by Labrador CMS