I Fred Flintstones rike

Under tjukke torvlag graver spente arkeologhender fram pilspisser og hustufter som har ligget skjult i 12 000 år. Steinalderen inntar Aukra igjen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Regnet øser ned, og de arkeologiske utgravingsstedene ser mest ut som gjørmebasseng. Fint opplagte jordhauger skylles tilbake til utgangspunktet, men utrettelige studenter kledd i full oljehyre gir seg ikke.

Jordlag for jordlag avdekkes historien helt tilbake til de aller første beboerne etter istida, i det som i dag er øykommunen Aukra i Møre og Romsdal.

Sjeldne ildsteder

- Ildsteder er veldig sjeldne på så gamle boplasser, men bare på dette området her har vi funnet 12 stykker, utbryter prosjektleder Hein Bjerck og peker utover “lokalitet 48” fra steinalderen.

Funnene er datert til ca. 9200 år f. Kr. og er de eldste i prosjektet så langt. Det øverste torvlaget er tatt bort, og tilbake ligger fin strandsand som gjør det lett å se de tidligere skjulte gjenstandene.

"Skiveøks av flint som kan være opptil 12 000 år gammel."

- Her har vi fått opplysninger som vi knapt hadde turt håpe på, sier Hein Bjerck, som er førsteamanuensis i arkeologi ved NTNU.

I tilknytning til ildstedene ligger rekordstore mengder av redskaper og avfall av flint. Til nå er det funnet ca. 35 000 gjenstander, deriblant en rekke pilspisser og flere karakteristiske skiveøkser. Alt dette tegner mønstre av fordums gjøremål.

Bjerck mener at lokaliteten kommer til å bli helt sentral i den framtidige forskninga omkring tidlig bosetting.

Funnene avslører rutiner

- Det er ikke sikkert vi finner noe som gjør at historien vil måtte skrives om. Men funnene rundt de 12 ildstedene kan gi vesentlig ny og langt mer detaljert kunnskap om den sosiale organiseringen i de tidligste menneskesamfunnene, sier Bjerck.

Fordelingen av redskaper og steinavfall gjør det mulig å si noe om hvordan folk grupperte seg og hva som ble gjort hvor.

- Når vi kan sammenholde aktiviteten omkring hele 12 ildsteder gir dette en unik mulighet til å studere repeterende handlingsmønstre, som er knyttet til rutiner, ritualer og samfunnsorganisasjon, forklarer arkeologen.

Utgraving på høygir

Utgravingene ble satt i gang i mai, og i løpet av ett år skal NTNU grave ut et fire mål stort område, og registrere det som finnes av kulturminner. Hvis konsesjonssaken går gjennom, begynner Hydro arbeidet med gassprosjekt Ormen Lange allerede 1. juli 2004.

"Sjelden pilspiss av en svakt rosafarget skifertype fra yngre steinalder."

Før den tid skal de viktigste kulturminnene være kartlagt og reddet ut. For at ting skal gå raskest mulig, har det blitt opprettet et eget funnmottak i tilknytning til utgravingsstedene.

Hver dag fraktes de historiske skattene inn til mottaket hvor de blir vasket og katalogisert. Innen fristens utløp regner arkeologene med å ha funnet en halv million gjenstander.

- Vi graver fram reneste tepper med gjenstander. Bare i går ble det funnet 1 500 ting på en kvart kvadratmeter, forteller Bjerck.

Økser og pilspisser er det som oftest dukker opp. Men også ildsteder, kniver og skrapere åpenbarer seg under jorda. Mesteparten oppbevares på funnmottaket, bare de skjøreste gjenstandene sendes til Vitenskapsmuseet i Trondheim med en gang.

Hodebry

"Prosjektleder Hein Bjerck inspiserer arbeidet på lokalitet 48, hvor de fleste funnene er datert til 9200 år f. Kr."

Ikke alt er like lett å tolke. En 46 meter lang rekke med steiner setter i sving fantasien hos arkeolog Bjerck. Er det noe så enkelt som et steingjerde, eller kan det være noe annet og mer spenstig?

- Det er en vanvittig steinstruktur som kan være Norges eldste og lengste steingjerde. Men før vi kan si noe sikkert, må vi finne endene på strukturen.

En kvadratisk steinkonstruksjon fra rundt 400 år f. Kr. skaper også hodebry. Det ligner på en ovn, og rester etter byggkorn kan tyde på at den har blitt brukt til å tørke korn - kanskje til ølbrygging til tørste aukraværinger?

Frosne fingre

Utgravingene på Aukra er Vitenskapsmuseets desidert største oppdrag gjennom museets snart 250-årige historie, og også ett av de største arkeologiske prosjektene i Norge. Den korte tidsfristen, kombinert med de store områdene, er en stor utfordring.

Rundt 50 arkeologer jobber med utgravingene som etter planen skal fortsette mer eller mindre uten stans til neste sommer. Men været kan legge hindringer.

"Feltleder Ingvil Torvik (bak) sørger for at utgravingene går som de skal på hennes område."

- Når det blir vått og kaldt, går ting vanvittig mye tregere. Hvis det blir for mye regn, blir alt bare vann og gjørme, og vi ser ingenting, sier hovedfagsstudent ved NTNU, Ingvil Torvik.

Hun er feltleder på ett av områdene hvor det er funnet to hustufter fra yngre steinalder. Nå graver gruppen hennes seg gjennom kulturlagene for å prøve å finne ut mer om området mellom de to husene.

Kulturlag er jord med rester etter menneskelig aktivitet. I et 30 centimeter tykt kulturlag er det mulig å grave fram spor fra ulike epoker, som tyder på at mennesker har bodd der i 3 000 år.

Oversikt med et tastetrykk

NTNU overlater ingenting til tilfeldighetene når det gjelder teknologi og presisjon. Digitale kart over området ligger inne på datamaskinen. Digitalt landmålingsutstyr kommuniserer med kartdataene, hvor den arkeologiske aktiviteten automatisk blir registrert. Utvalgte deler av boplassene fotograferes ovenfra og settes også inn i det digitale kartet.

- Fornuftig bruk av digitale løsninger fører oss nærmere en objektiv gjengivelse av funnene og kontekstene de inngår i. Med et tastetrykk kan vi enkelt få oversikt over utbredelsen av for eksempel én redskapstype. Jeg håper det fører til at vi får mer tid til å jobbe med det kulturhistoriske, sier Bjerck.

Powered by Labrador CMS