Llull-kvinnen, en svært godt bevart mumie fra Argentina. Kvinnen døde for 500 år siden, og ble funnet i 1999. DNA fra denne kvinnen har blitt brukt i det nye forskningsprosjektet.

Hva kan denne mumiens gener avsløre om innvandringen til Amerika?

Forskere har undersøkt nesten hundre kropper fra før-europeisk tid for å se hvordan befolkningen har utviklet seg.

5.4 2016 04:00

For mellom 16 000 og 13 000 år siden begynte det å reise folk over til det amerikanske kontinentet. Dette var på slutten av den siste istiden, og verden så ganske annerledes ut enn den gjør nå.

Store deler av den nordlige halvkule var fortsatt dekket av is, og denne isen holdt på ufattelig mange liter vann. Havnivået var mye lavere enn det er i dag, og det var et stort, tørt område mellom dagens Russland og Alaska. Denne landbroen kalles Beringbroen.

Slik ser Beringstredet ut i dag:

Men akkurat når ble Amerika befolket? Dette er et spørsmål som har blitt vridd og vendt på i mange år, og en ny, internasjonal studie har prøvd å dykke dypt ned i den amerikanske folkehistorien.

De har analysert eldgamle gener fra nesten hundre forskjellige kropper av amerikanske indianere fra både Nord- og Sør-Amerika som døde før europeerne fant Amerika.

Kroppene er alt fra 500 til 8600 år gamle. Forskerne har prøvd å fastslå en mer nøyaktig tid på når folk begynte å vandre over Beringbroen, men de fant også spor etter den brutale befolkningskollapsen som skjedde etter at europeerne kom.

Gammel DNA

Forskerne har undersøkt mitokondriell DNA (mtDNA) som har blitt trukket ut av de gamle knoklene. Dette er noe annet enn DNA-et i cellekjernen, og forskere kan ikke trekke ut like detaljert informasjon av mtDNA-et som fra kjerne-DNA.

Men mtDNA kan si noe om slektslinjer. mtDNA bruker lang tid på å utvikle seg, så forskerne kan se på forskjellige mtDNA-prøver og regne seg bakover for å finne ut når for eksempel en gruppe mennesker som delte samme mtDNA ble splittet opp i to eller flere grupper.

En gang levde amerikanernes forfedre i Sibir. Ved å undersøke DNA-et fra ur-amerikanerne, har forskerne rekonstruert mtDNA-utviklingen helt tilbake til Sibir-tiden.

Deres utregninger viser at dette skillet sannsynligvis skjedde for rundt 16 000 år siden, da de første amerikanerne forlot Sibir og beveget seg inn i Amerika. Dette stemmer bra med andre estimater og arkeologiske funn fra Amerika.

Blant annet har det blitt funnet steinverktøy og spor av mennesker i Chile som er rundt 15 000 år gamle. Dette betyr at amerikanerne som vandret over fra Sibir kanskje spredte seg over hele det amerikanske kontinentet i løpet av 1000 år.

Dette er heller ikke helt sikker kunnskap, og  noen forskere mener at noen funn i Chile kan være så gamle som 18 500 år gamle, ifølge Science News.

Men DNA-et hos de eldgamle amerikanerne bar på en overraskelse for forskerne.

Det viste seg at alle menneskene de undersøkte tilhørte slekter som har dødd ut. De fant ikke igjen slektslinjene hos noen nålevende urbefolkning i Amerika.

Forskerne har prøvd å forstå hvorfor det har blitt sånn.

Brutale konsekvenser

Da Amerika ble kolonisert av europeiske land fikk dette fatale konsekvenser for store deler av lokalbefolkningen. Importerte sykdommer tok livet av flere millioner mennesker, mens krig og massakrer i løpet av flere hundre år også bidro til død og elendighet.


Maleri av spanjolenes kamp mot Aztekerne. Bildet er fra 1848. (Storming of the Teocalli by Cortez and His Troops av Emanuel Leutze)

Dette er noe av årsaken til at forskerne ikke finner igjen de utdødde slektene, mener de.

Etter at ur-amerikanerne koloniserte det amerikanske kontinentet, tror forskerne at det ikke var så mye kontakt mellom befolkningsgruppene. Dermed har slektene fortsatt på ganske isolerte steder.

Da millioner av mennesker døde på grunn av europeerne, ble flere av disse isolerte gruppene utryddet, slik at slektene stoppet opp. 

Referanse:

Llamas mfl: Ancient mitochondrial DNA provides high-resolution timescale of the peopling of the Americas. Science Advances, april 2016. DOI: 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Humor og forvirring på twitter og avmålt begeistring hjemme i Norge.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.