De første bønda ifra nord

Spredte ideen om jordbruk seg blant jegere og sankere stadig lenger nord i Europa? Eller flyttet det inn grupper av sørlige bønder som etablerte tradisjonen? Eldgammelt DNA peker mot det siste.
27.4 2012 05:00


Ove og Evy Persson børster fram det 4 700 år gamle skjelettet av ei kvinne i 20-åra, under utgravinga av ei steinaldergrav ved Ajvide, Gotland, Sverige i 1983. Hun er en av de tre jeger-samlerne som nå er DNA-analysert. (Foto: Göran Burenhult)

Vi er bønda ifra nord, vræler Racer i fotballsangen. Men hvordan ble vi egentlig bønder?

Pontus Skoglund fra Universitetet i Uppsala og kollegaene hans kan være på sporet av en del av svaret.

De har undersøkt genene til tre jegere og en bonde som holdt til i nabolandet vårt for rundt 5000 år siden. Resultatene viser at de to gruppene av folk antagelig var forbløffende forskjellige.

Mens bondens arvestoff minner om DNAet til grupper av dagens søreuropeere, er jeger-DNAet noe helt annet. Selv om det ligger nærmere dagens østlige nordeuropeere har det ingen eksakt match i nålevende folkegrupper.

Dette kan fortelle noe viktig om hvordan jordbruket spredte seg til vår del av verden, mener forskerne: Antageligvis kom det nye leveviset med bølger av innvandrere som var temmelig forskjellige fra jegerne i nord.

De innflyttede bøndene og de nordlige jegerstammene fortsatte med hvert sitt levevis i århundrer, før folkeslagene omsider blandet seg og ble til dagens nordeuropeere.

- Disse resultatene kommer fra et forskerteam i verdensklasse. Funnene er svært spennende og passer inn i et mønster som begynner å vokse fram, kommenterer Christopher Prescott ved Universitetet i Oslo, og utdyper: 

- Nye analyser av DNA og såkalte stabile isotoper i gammelt beinmateriale antyder at menneskene i steinalderen og bronsealderen var mye mer mobile enn mange hadde trodd.

Uenighet om spredning


Hele det 4 700 år gamle skjelettet av ei jeger-samler-kvinne i 20-åra fra funnet på Gotland, Sverige.

Tidligere forskning har pekt mot at jordbruket først oppstod i Midtøsten, for rundt 11 000 år siden. 5000 år før vår tid hadde det spredt seg til nesten hele Kontinental-Europa. Men hvordan?

Diskusjonen har rast de siste 100 åra: Var det selve idéen som spredte seg fra stamme til stamme og slik feide oppover kontinentet? Fant nye grupper på det selv? Eller etablerte tradisjonen seg med bølger av bønder som vandret inn fra sør?

Inntil relativt nylig har mange arkeologer holdt en knapp på idéspredning, sier Prescott fra UiO. Det har hersket en grunnleggende holdning om at store folkebevegelser ikke har funnet sted.

Selv har UiO-forskeren ment at denne oppfatningen måtte være feil. Og nå går vi inn i en tid hvor nye teknikker for analyser faktisk kan gi svar på dette.

Skoglund og kollegaene har brukt slike metoder til å undersøkt det genetiske materiale fra skjelettene til fire fortidsmennesker fra Sverige.

Tre jegere og en bonde

Tre av levningene er assosiert med den såkalte gropkeramiske kulturen – jeger-og samlergrupper som levde i Sør-Skandinavia for 4000-5000 år siden. Den fjerde var bonde, fra traktbegerkulturen.

Alle fire levde relativt nær hverandre geografisk og ser ut til å være representative for sine grupper. De kommer også fra omtrent samme tid, selv om noen få hundre år kan ha skilt dem.

I tillegg valgte forskerne nettopp disse levningene fordi arvematerialet deres var relativt godt bevart.

Til sammen fikk forskerne fatt i hele 249 millioner basepar – de kjemiske bokstavene som informasjonen i DNAet er skrevet med. Dermed kunne teamet sammenligne steinaldermenneskene både med hverandre og med moderne europeere.

Tusen års separasjon

Sammenligninger av DNA fra de to gruppene viste at bøndene og jegerne antageligvis var svært forskjellige fra hverandre.

 

Jegernes gener ligger ikke så langt dra DNAet til finnene, mens bondens minner ganske mye om genmaterialet til moderne søreuropeere, for eksempel fra Kypros, skriver forskerne i denne ukas utgave av Science.

- Det som er interessant og overraskende er at steinalderbønder og jeger- og samlerfolk fra samme tid hadde fullstendig forskjellige genetiske bakgrunner og levde side om side i mer enn tusen år, før de endelig blandet seg, sier Mattias Jakobsson fra Universitetet i Uppsala i en pressemelding.

Prescott fra UiO mener denne tusenårige motstanden mot jordbruksspredningen antageligvis var spesiell for Skandinavia.

- Dette var et spesielt ressursrikt område. Jordbruket ga ingen åpenbar fordel. For jegerne betydde det antagelig mest mas: Man måtte bo på samme sted, kosten ble ensidig og man ble mer utsatt for sykdom.

Litt mindre bonde mot nord

I dag ligger arvematerialet til fleste europeiske folkeslag et sted mellom DNAene fra Skoglunds jegere og bonde.

Grovt sett ligner du mer på bonden jo lenger sør du kommer fra, mens nordboerne minner gradvis mer om de opprinnelige jegerne, ifølge de svenske forskerne.

De anslår at dagens nordsvensker har 31 prosent av bonden i seg, mens folk fra det sentrale Sverige og Sør-Sverige har henholdsvis 36 prosent og 41 prosent. Mennesker fra Sardinia har hele 95 prosent av bonden i sitt genmateriale.

Prescott fra UiO er ikke sikker på hvor nyttige slike sammenligninger med moderne europeere er.

- Men det som foreløpig er klart, er at den nordeuropeiske bonden ikke utviklet seg direkte fra de gamle jegerne og sankerne.


Flere hundre slike steingraver finnes i Falbygden-området i Sverige. Disse har forbindelse med de tidlige jorbrukssamfunnene.

Antageligvis er nordeuropeerne i stedet et resultat av mange vandringer og hendelser opp igjennom tusenårene. Dette kommer vi til å finne ut mer om i de neste åra, mener Prescott.

- Etter hvert som det kommer flere gode analyser av DNA og stabile isotoper fra skjeletter tror jeg vi kommer til å se et veldig spennende bilde, sier han.

De nye teknikkene begynner å gi oss innsikt i enkeltmenneskers liv, og utfordrer dermed en del av fordommene vi har overfor våre forfedre. Ta for eksempel den berømte Amesbury Archer som ble funnet ved Stonehenge i England, sier Prescott.

- Denne mannen ble født i Sentral-Europa. I tidlig voksen alder flyttet han til Iberia, før han senere dro til dette rituelle senteret i Sør-England, hvor han bosatte seg og stiftet familie.

Lignende historier er knyttet til the Boscombe Bowmen, også funnet ved Stonehenge.

- Dette forteller oss om bevegelser som er langt mer dramatiske enn selv jeg hadde drømt om.

Referanse:

P. Skoglund et.al., Origins and Genetic Legacy of Neolithic Farmers and Hunter-Gatherers in Europe, Science, 27. april 2012, vol 336, s 466-469.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord