Verdens eldste folkeslag har unike gener

Folkeslag i det sørlige Afrika kan ha skilt lag med oss andre så tidlig som for 100 000 år siden. Dermed har de unikt mangfold i genene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bildet av 82 år gamle Una, som tilhører san-gruppen khomani, ble tatt i Kalahariørkenen i Sør-Afrika for tre år siden. Ny studie viser at sanfolkenes forfedre skilte lag med andre afrikanere for minst 100 000 år siden. (Illustrasjonsfoto: Dan Kitwood/iStokcphoto)

Khoisan-talende folkeslag i det sørlige Afrika er de eldste i verden. Disse folkeslagene har sin egen historie som strekker seg 100 000 år tilbake i tid, ifølge en ny genstudie.

San og khoi-khoi er folkegrupper som tidligere har vært mest kjent for omverdenen som buskmenn og hottentotter. De tilhører språkfamilien khoisan som har særegne klikkelyder som et kjennetegn.

Mange av dem har levd som jegere og sankere helt opp i moderne tid, mens andre har levd av jordbruk. De holder til i Sør-Afrika, Namibia, Botswana og Angola.

San har vært nøye studert av antropologer. En arkeologisk studie fra tidligere i sommer viser at deres jeger- og sankerkultur strekker seg svært langt tilbake.

• Se også: 44 000 år gamle spor av moderne kultur

100 000 år

Den nye genstudien er den hittil største og er basert på gener fra 220 personer fra det sørlige Afrika.

Ifølge studien gikk forfedrene til dagens khoisanfolk sin egen retning i forhold til alle andre afrikanere allerede for 100 000 år siden eller mer.

Da er vi etter rådende kunnskap tilbake i tid før de første moderne menneskene forlot Afrika.

De nye resultatene støtter tidligere funn.

Forskerne tar utgangspunkt i at moderne mennesker oppsto i Afrika en gang i løpet av de siste 200 000 år. Vi vet lite om hvordan dette skjedde.

Siden opprinnelsen til de khoisantalende folkene er så langt tilbake i tid vil økt kunnskap om dem også gi økt kunnskap om menneskets opprinnelse.

Store forskjeller

Den lange tiden som har gått har også gitt tid til betydelig genetisk sprik innad blant de khoisantalende folkene.

Khoisantalende folk er de genetisk mest diversifiserte i verden.

Forskerne har funnet spor av ulik tilpasning i gener som styrer immunforsvar og beskyttelse mot UV-stråling.

Genetikerne kan ikke gi nøyaktige tidsangivelsene, men bruker sannsynlighetsberegninger ut fra det man vet om normal hyppighet på mutasjoner i genene.

Sju ulike khoisantalende folkegrupper er med i studien.

Bergkunst fra san-folk i fjellområdet Soutpansberg i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. San er en av de to hovedgruppene av khoisantalende folk. (Foto: Carina Schlebusch)

Den internasjonale studien med flere eksperter fra Uppsala Universitet i sentrale roller er publisert i tidsskriftet Science.

Tåler melk

Studien finner spor av genetisk blanding mellom khoisanfolk og andre afrikanske folkeslag i nyere tid.

Ett eksempel er at de har snublet over spor av blanding mellom masaier fra Øst-Afrika og namaene, et san-folk, i Namibia.

Namaene var tradisjonelt kvegbønder og har i likhet med masaiaene en høy forekomst av gener som gjør det mulig for voksne å drikke kumelk.

Forskerne ser for seg at namaene har lært kvedgdrift fra folk fra Øst-Afrika i nyere tid og at det samtidig har skjedd en genblanding mellom dem og østafrikanerne.

Dagens afrikanske befolkning i det sørlige Afrika er dominert av bantutalende folk med opprinnelse i Vest-Afrika. Bantutalende folk spredde seg over det østlige og sørlige Afrika i løpet av de siste 5000 år.

Referanse:

Carina M. Schlebusch et.al., ”Genomic Variation in Seven Khoe-San Groups Reveals Adaptation and Complex African History,” Science, 20. september 2012.

Forsidebildet viser bergkunst skapt av san-folk. (Foto: Carina Schlebusch)

Powered by Labrador CMS