Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer
Regjeringen foreslår å fjerne restriksjonene for søndagsåpne butikker. Mange varehandelansatte vil da måtte trå til for å hjelpe kundene med innkjøpene.

200 000 flere må kanskje jobbe på søndager

Hvis alle får holde søndagsåpent, må fem ganger flere ansatte i varehandelen forberede seg på søndagsarbeid. Også ansatte i andre næringer vil måtte utvide arbeidsuka.

14.3 2015 05:00

Varehandel er Norges største næring i privat sektor målt etter antall sysselsatte. Totalt 367 000 er ansatt her.

I dag jobber allerede 46 000 ansatte i virksomheter som holder dørene åpne på søndager. Dette kan være små matbutikker, bensinstasjoner og lignende. Dersom Regjeringens forslag om å tillate alle butikker å holde åpent på søndag, går gjennom, vil imidlertid et langt større antall måtte forholde seg til søndager som arbeidsdag.

Ifølge to Fafo-forskere som har gransket bransjen, vil tallet øke med ytterligere 245 000. Dette utgjør 59 prosent av alle ansatte i varehandelen, anslår de i Fafo-notatet Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker.

I tillegg kommer rundt 45 000 ansatte i andre bransjer.

– Totalt vil 290 000 ansatte bli eksponert for søndagsarbeid ved søndagsåpne butikker. Dette utgjør om lag elleve prosent av hele det norske arbeidsmarkedet, oppsummerer Fafo-forsker Bård Jordfald.

Ringvirkninger

Det er nemlig ikke bare butikkansatte i varehandelen som vil måtte forholde seg til søndag som en arbeidsdag. Kjøpesenter har for eksempel gjerne krav om felles åpningstider for alle leietakerne. Gulvene må dessuten vaskes, sikkerheten tas hånd om og ferskvarer og penger transporteres til og fra – for å nevne noe.

Forskerne anslår altså at dette samlet vil gjelde ytterligere 45 000 arbeidstakere, fordelt på 13 000 frisører, 10 000 i kafeer og restauranter, 15 000 i næringsmiddelindustrien, 4000 vektere og 3000 renholdere.

– Frisøransatte er et godt eksempel. De utgjør en større gruppe enn mange vil tro. De fleste arbeider på kjøpesentre eller i sentrale sentrumsgater. I dag jobber rundt 80 prosent lørdager, men ingen på søndager. Dette vil nok raskt endre seg, sier Jordfald.

Utover dette kan ytterligere et ledd i arbeidsmarkedet måtte jobbe flere søndager. Forskerne kaller dette potensielle ringvirkninger. Disse har ikke blitt med i regnestykket siden effektene er såpass usikre. Et eksempel er ansatte i kollektivtransporten. Med økte transportbehov må muligens også de jobbe flere søndager.

Loven i dag – og kanskje snart

Søndagshandel er i dag begrenset av en egen lov, den såkalte helligdagsfredsloven. Denne krever at faste utsalgssteder skal holde stengt hele dette døgnet. Her har man imidlertid innført enkelte unntak, blant annet gjennom den såkalte Brustad-bua: matbutikker under 100 kvadratmeter og bensinstasjoner under 150 kvadratmeter.

Etter at tidsreguleringer fra mandag til lørdag ble fjernet i 2003, kan alle utsalgssteder holde åpent når som helst de resterende seks dagene i uka. Med andre ord fra ett minutt over midnatt natt til mandag til lørdag kveld klokka 23.59.

Regjeringens forslag fjerner denne siste begrensningen, slik at alle utsalgssteder kan holde åpent når og så lenge de måtte ønske – dog med unntak for tolv særtilfeller: helligdagene.

Regjeringen har også foreslått endringer i arbeidsmiljølovens regulering av arbeidstid på søndag. Forslaget her legger opp til at ansatte kan arbeide opp til fem søndager på rad, mot to på rad i dag.

Begrensningen ved at en ansatt ikke kan arbeide mer enn halvparten av årets søndager og helligdager er imidlertid tenkt bevart.

Hvem er de ansatte?

Innen engros – lager og transport ut til salgsstedene – er en typisk arbeidstaker en mann ansatt på heltid med fast arbeidstid. Normalarbeidsdagen har her større vekt, men også bruk av skiftordninger forekommer, eventuelt med overtid og innleie som «sikkerhetsventiler».

Innen detaljhandel, den største varehandelkategorien, er den typiske ansatte imidlertid gjerne en ung kvinne som arbeider deltid.

Siden detaljhandelen er den største arbeidsplassen som eventuelt vil påvirkes, vil det med andre ord være flest kvinner som må arbeide på søndager.

Videre er hun ofte en student som jobber et varierende antall timer per uke. Dette kan være både tidlig og sent på dagen, siden detaljhandel gjerne har lange åpningstider.

Når det gjelder familieliv, som gjerne blir nevnt under debatten om søndagsåpent, har alle ansatte i varehandel og de indirekte påvirkede gruppene (frisører, vektere og så videre) til sammen foreldreansvar for rundt 100 000 barn, ifølge statistikken.

Flere ansatte?

I Norge er det omkring 30 000 bedrifter innenfor detaljhandel. Fafo-forskerne anslår at dersom disse skulle holde åpent åtte timer hver søndag med en betjening på tre personer i snitt, vil minst 90 000 personer måtte gjennomføre et dagsverk hver eneste søndag.

Med vakter annenhver søndag, som vil være minstemålet ut fra Arbeidsmiljøloven, vil dette kreve 180 000 personer. Eller 270 000 personer dersom de jobber hver tredje søndag – og så videre.

At dette behovet vil føre til økt sysselsetting i bransjen har Fafo-forskeren lite tro på. Erfaringene fra Danmark er at søndagsåpent verken gir vekst i lønnsomhet eller antallet ansatte.


Bård Jordfald tror ikke søndagsåpent vil føre til flere arbeidsplasser.

– Erfaringene derfra er at butikkene heller kutter ned på bemanningen i ukedagene enn å øke antallet vakter, forteller Jordfald.

Antallet jobber i varehandelen henger først og fremst tett sammen med det private forbruket. Dermed er det de økonomiske tidene i samfunnet for øvrig som først og fremst bestemmer antallet ansatte, understreker han og poengterer retorisk:

– Dersom åpningstida økes med 15 prosent: Vil forbruket ditt øke med 15 prosent?

Hvem tar søndagsvakta?

Spørsmålet er også hvem som skal ta disse vaktene. Studenter og skoleelever blir ofte trukket fram som en gruppe som vil se på søndagsvakter som attraktivt. Mange studenter, særlig helt først i 20-årene, jobber allerede i varehandelen, men denne andelen faller raskt ettersom alderen øker.

Selv om en tredjedel av de ansatte innen detaljhandel er studenter, står de bare for en femtedel av arbeidstimene.

Heltidsansatte står på sin side for nær halvparten av arbeidstimene.

– Studentene er den mest fleksible arbeidskraften. Men de teller bare 55 000 personer. Dersom behovet er på 245 000 arbeidstakere, sier det seg selv at det vil være de tradisjonelle heltids- og deltidsansatte som vil måtte ta det aller meste av børa, sier Jordfald.

Tap med tariffavtale?

Fafo-forskerne har også sett på hvordan tariffavtalene påvirkes av lovendringen. Varehandelen er blant de næringene som på arbeidstakersiden har lavest andel fagorganiserte – mellom 22 og 23 prosent. Arbeidsgiverne er langt bedre organisert.

Med mindre mange nok ansatte krever det, vil tariffavtalene derfor ikke direkte regulere mange virksomheters lønns- og arbeidsforhold. Siden tariffavtalene har bestemmelser som gjelder søndagsarbeid, påpeker forskerne at dette kan føre til at de organiserte virksomhetene blir skadelidende grunnet svekket konkurransekraft.

At tariffavtalene i varehandelen har en normativ effekt – betingelsene vil gjerne også bli behandlet som en standard blant uorganiserte virksomheter – kan da bli svekket.

– Tillegget for søndagsarbeid er 96 kroner. Også de uorganiserte virksomhetene lønner i dag stort sett de ansatte etter denne satsen, selv om de ikke er bundet til å gjøre det. I en sterkere konkurransesituasjon, hvor marginene presses, kan dette raskt bli skåret ned på, sier Jordfald.

Referanse:

Bård Jordfald og Magnus Mühlbradt: Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker (pdf), Fafo-notat, 2015:03.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse