Ikke nok med at du selv fyller bensin på bilen.

Du bruker kanskje timevis på å sammenligne flypriser for å finne den billigste reisen, før du kjøper billett, reserverer plass, sjekker inn bagasjen og skriver ut ombordstigningskortet på internett.

Og det stanser ikke her: Du utfører også et verdifullt arbeid når du står i kø på posten, handler på internett eller oppdaterer profilen din på Facebook.

Å få forbrukerne til å utføre stadig mer arbeid, står ifølge Marie-Anne Dujarier i sentrum for en bevisst strategi hos bedriftene innen de fleste sektorer.

– Selve ideen om å få denne rikelige, motiverte og gratis arbeidskraften til å arbeide for seg er ikke ny, men med den teknologiske utviklingen har det skutt fart. Forbrukeren er utstyrt med nødvendig verktøy, sier Dujarier til forskning.no.

Selvbetjening

Dujarier er arbeidssosiolog ved École polytechnique og universitetet Paris III-Sorbonne. De siste årene har hun forsket på det arbeidet vi utfører som forbrukere.

Resultatet av forskningen foreligger i den ferske boka Le Travail du consommateur (Forbrukerens arbeid).

Ifølge Dujarier tar dette arbeidet flere former. Den mest kjente er den klassiske selvbetjeningen, som når du fyller bensin i bilen eller setter sammen menyen din på en automat i køen hos McDonalds.

Bedriftene tjener store penger på å overføre stadig flere små og store fra den betalte arbeidskraften til forbrukerne.

Den franske forskeren viser blant annet til at det i dagligvarebransjen er i ferd med å bli utviklet et system som gjør at kundene skal kunne skanne varene underveis, slik at det eneste som gjenstår når du når kassa, er betalingen.

Fabrikkerer markedet

Men forbrukernes arbeid stanser altså ikke med dette.

Arbeidet vi gjør som forbrukere inkluderer blant annet aktiviteten vår på nettsteder som YouTube, Facebook, eBay og MySpace.

I tillegg til at aktiviteten på disse nettstedene er lønnsom for de som eier sidene, legger vi igjen omfattende mengder informasjon som blant annet brukes til å utvikle målrettet markedsføring av forskjellige produkter.

Det samme gjelder når vi handler på internett, eller deltar i markedsundersøkelser.

– Forbrukerne er mer og mer aktive i å fabrikkere selve markedet. Først av alt gir de, ofte uten av de er klare over det, detaljert informasjon om seg selv og sine nærmeste når de bruker verktøy som kan ”spores”, som internett, magnetkort og mobiltelefoner, eller når de svarer på spørreskjema.

Dujarier legger til at forbrukerne i enkelte tilfeller også blir bedt om å utvikle reklamer for bedriftene.

Tvunget

Men hvordan får de forbrukerne til å utføre alt arbeidet for seg?

– Forbrukeren aksepterer å jobbe når en selv oppfatter at en tjener på det, sier Dujarier og poengterer at selvbetjening ofte gir forbrukeren en følelse av å være mer autonom, at ting går raskere, og av og til at man tjener økonomisk på det.

– Men først og fremst er man faktisk tvunget til det, man har sjelden noe valg, sier sosiologen.

Når det gjelder arbeidet vi gjør på nettsteder som YouTube og Facebook, er motivasjonen ifølge Dujarier en annen.

– Forbrukeren er frivillig med på produksjonen for å realisere ting, for å møte andre og oppnå en sosial anerkjennelse, sier hun.

Hvorvidt forbrukeren selv opplever det som et arbeid, varierer, ifølge den franske sosiologen.

– Forbrukerne snakker ikke om det som arbeid, selv om de tidvis har en følelse av å gjøre et arbeid i en fagpersons sted.

- Uavhengig av om de er fornøyde eller ikke med aktiviteten, kommenterer forbrukerne snarere den teknologiske utviklingen enn den samfunnsmessige arbeidsdelingen, sier hun.

Illusjon

Ifølge Dujarier oppleves utviklingen svært forskjellig blant forbrukerne.

– De mest kvalifiserte bedømmer systemet som svært positivt, i motsetning til de som av forskjellige grunner føler seg ekskludert. De mest kompetente har følelsen av å kontrollere situasjonen bedre, av å være autonome, sier sosiologen og legger til at dette er en illusjon.

Dujarier viser til at når et system er ødelagt eller fungerer dårlig, klager forbrukerne over at de ikke lenger har tilgang på en ”virkelig betjening”.

– De oppdager da at det å fjerne forbindelsen med en fagperson faktisk ikke gjør dem mer autonome overfor leverandøren.

Anerkjent?

Når forbrukeren tjener på arbeidet hun gjør gjennom en betydelig reduksjon i prisen, er den produktive handlingen ifølge Dujarier eksplisitt anerkjent som arbeid.

Forskeren viser til Ikea, og legger til at det er et unntak at prisen går ned som følge av at forbrukeren selv utfører arbeidet.

– I de aller fleste tilfellene betaler ikke forbrukeren mindre. Disse aktivitetene organiseres og kontrolleres av bedriftene med mål om å hente ut profitt, og det er ikke juridisk og samfunnsmessig anerkjent som arbeid, sier den franske sosiologen.

Hun viser til tilfeller der bedrifter også har begynt å ta betalt for betjening. Som eksempel peker hun på at bensinen i Italia selges fem prosent dyrere når en ansatt på bensinstasjonen fyller tanken for deg.

Spørsmålet om anerkjenning av arbeidet har imidlertid begynt å trenge seg fram, ifølge Dujarier.

Som eksempel viser hun til at deltakere i såkalt ”virkelighets-tv” i Frankrike har begynt å få anerkjent sin deltakelse som arbeid, som må lønnes og behandles i henhold til reglene for arbeidslivet.

Grenser

Selv om stadig mer arbeid overføres til forbrukerne, har dette systemet ifølge Dujarier klare grenser.

– For det første er ikke alltid forbrukerne kompetente til å utføre arbeidet. Bedriftene kan dermed miste klienter, eller enkelte klienter kan degradere verktøyene i produksjonen på grunn av feil bruk eller sinne.

- På lang sikt, dersom det å forbruke blir for anstrengende, finner forbrukerne bedre ting å gjøre enn å fore markedet.