Arbeidsledighet er i seg selv et onde

Det er ikke alle som har en jobb å gå til, og sannelig er ikke dette et onde på arbeidmarkedet i seg selv. Arbeidsløse har syv prosent mindre sjanse på en jobb når du konkurrerer med en søker som er i jobb, konkluderer en stor svensk studie med.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke alle av oss som er så heldige at vi har har en jobb å gå til hver dag. Og nå viser det seg at de som har en jobb å gå til har bedre sjanser på arbeidsmarkedet i forhold til de som ikke har det .

“Väljer företag bort arbetslösa jobbsökande?” er navnet på den svenske rapporten fra Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU), som kommer med den kanskje ikke oppsiktsvekkende konklusjonen for arbeidsledige.

De svenske forskerne fant at når man utelukker alle andre faktorer, så har arbeidsløse syv prosent mindre sjanse for å få en jobb i konkurranse med en som er i arbeid.

- Det virker som om mange bedrifter betrakter sysselsettingsstatus som et viktig signal for de arbeidssøkendes produktivitet, skriver forskerne i studien.

God studie

Direktør Trygve Eklund på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) synes den svenske studien er interessant og god.

- Denne studien er ordentlig gjort og viser empirisk noe vi har hatt mistanke om, kommenterer Trygve Eklund, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Han mener tallet syv prosent ligger litt under det han kanskje hadde forventet, men mener mekanismen i seg selv kan få store konsekvenser for arbeidslivet på lengre sikt.

“Sökandebanken”

De svenske forskerne har tatt for seg omtrent 8 000 svenske arbeidssøkere - både arbeidsledige og sysselsatte - som registrerte seg i “Sökandebanken” til den svenske arbeidsformidlingen.

Søkerne registrerer her en CV, et personlig brev og opplysninger om hva slags jobb de er på utkikk etter.

De arbeidsgivere som er registrert gjennom arbeidsformidlingen kan deretter søke i denne databasen og ta kontakt med de personene bedriftene finner interessante.

De svenske forskerne fikk også tilgang til denne databasen på lik linje med bedriftene på jakt etter nye hoder, og registrerte så antall kontakter mellom bedriftene og de 8 000 personene som hadde sagt ja til å delta i studien.

Resultater

Det første resultatet er at en arbeidsledig har syv prosent mindre sannsynlighet for å bli kontaktet enn tilsvarende søkere som allerede har jobb.

- Her lar vi den typiske søkeren være en mann mellom 26-35 år med fullført videregående utdannelse, minst fem års arbeidserfaring, svenskklingende navn, kjørekort, bra kunnskaper i data - svensk og engelsk, som søker etter en jobb i teknikksektoren i Stockholm, skriver forskerne i studien.

En sånn type søker har syv prosent mindre sjanse for å bli kontaktet av en bedrift om han er arbeidsløs enn når han er i arbeid.

Andre interessante resultater de svenske forskerne finner, er for det første at studenter på universiteter har mindre sannsynlighet for å bli kontaktet.

- Dette kan være fordi bedriftene er interessert i å folk som raskt kan påta seg arbeid, skriver de svenske forskerne.

En annen observasjon de gjør er at kjønn og alder også har betydning i forhold til hvem som blir kontaktet; det vil si kvinner og eldre har mindre sannsynlighet for å bli kontaktet enn yngre søkere og menn.

“Worst case scenario” på arbeidsmarkedet synes således å være når du er kvinne, eldre, arbeidsløs og studerer på universitetet.

Hva betyr dette?

De svenske forskerne har gjort en beskrivende studie, og går ikke så mye inn på hvorfor det er som det som det, eller hvilke konsekvenser dette har for arbeidsmarkedet.

De spør imidlertid i avslutningen hvilke effekter de diskriminerende mekanismene får på det svenske arbeidsmarkedet, og mener at mekanismene kan ha mye å si for forståelsen av arbeidsløshetens utvikling per se.

Dette er Eklund helt enig i.

- Jeg synes for så vidt ikke syv prosent er et dramatisk eller stort tall i seg selv, men den makroøkonomiske betydningen av dette tallet kan være vidtrekkende, sier Eklund.

- Hvis vi har en sånn forskjell på arbeidsmarkedet, vil dette på sikt være med på å opprettholde et høyt lønnsnivå og en lav sysselsetting, og på sikt er dette svært ugunstig samfunnsøkonomisk.

- Da får vi en tilstand forsterket fra i dag at noen få jobber livet av seg og tjener bra, mens andre ikke slipper til på markedet engang, og dette er veldig bekymringsfullt. Da blir gapet mellom de ledige og de sysselsatte bare større og større.

Bra bevisstgjøring

- Det er ikke lett å si hvilke tiltak som kan eller bør settes i gang sånn helt uten videre, sier Eklund, men han mener det er positivt med den bevisst- og synliggjøringen som blant annet denne studien er med å gi til de arbeidsløse.

- Hvis denne undersøkelsen på den ene siden kan bidra med å gi de arbeidsledige ett klapp på skulderen og si de at det ikke er noe i veien med dem, at de ikke er noe mindre verdt enn de som er i arbeid, så er det bra.

- På den andre siden kan det være på sin plass at noen tar inn over seg den moralske siden av dette resultatet, sier Eklund.

Lenke:

Last ned rapporten

Powered by Labrador CMS