I dag går 11 prosent av arbeidstakernes inntekter til å finansiere pensjonen til eldre. I 2050, med den nye pensjonsreformen, vil hele 17 prosent av arbeidsinntektene gå til det samme. Pensjonsbyrden kunne blitt enda høyere, hvis det ikke var for innvandringen.
- Pensjonsbyrden kunne blitt enda høyere for hver arbeidstaker dersom det ikke var for innvandringen. Det er fordi innvandringen øker arbeidsstyrken, og det blir flere å dele utgiftene på, sier forsker Nils Martin Stølen.
Sammen med Dennis Fredriksen og Trude Gunnes i Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, har han oppdatert beregninger av pensjonsreformens effekter på pensjonsutgifter, arbeidsstyrke og finansieringsbyrde.
Eldrebølgen øker pensjonsutgiftene
De nærmeste tiårene vil det bli relativt flere eldre i den norske befolkningen. Innen 2040 vil det være om lag dobbelt så mange personer som er 67 år og eldre sammenlignet med i dag.
Dersom dagens pensjonssystem ble videreført, ville statens utgifter til alderspensjon øke til mer enn det dobbelte over den samme perioden.
- Dette ville innebåret nesten en dobling av finansieringsbyrden til alderspensjon målt som prosent av pensjonsgivende inntekt, fra litt under 11 prosent i 2008 til 21 prosent i 2050, opplyser Stølen.
For å begrense økningen i utgiftene til alderspensjon, og dermed redusere utfordringene i statens finanser i framtiden, har et bredt flertall i Stortinget vedtatt hovedprinsippene for en pensjonsreform planlagt innført i 2010.
Pensjonsbyrden kan dermed begrenses til 17 prosent i 2050.
Innvandring endrer forutsetningene
De oppjusterte anslagene for nettoinnvandring i de siste befolkningsframskrivingen fra 2008 gir en langt sterkere vekst i arbeidsstyrken enn tidligere anslått, og det blir flere å fordele pensjonsutgiftene på.
- Den økte innvandringen vil bidra til å redusere pensjonsbyrden/skatten med rundt ett prosentpoeng for alle yrkesaktive i 2050, forteller Stølen.
Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til den framtidige størrelsen på innvandringen, graden av integrering/yrkesdeltakelse og varighet på oppholdet.
Den økte innvandringen bidrar også etter hvert til flere alderspensjonister og økte utgifter på andre områder.
Levealderjustering begrenser veksten i pensjonsytelsene
Analysene viser også at opplegget for levealderjustering i det nye pensjonssystemet bidrar til å begrense veksten i de gjennomsnittlige pensjonsytelsene og dermed utgiftene til alderspensjon.
I januar 2008 fremmet Regjeringen forslag til praktisk opplegg for leveralderjusteringen, og en forståelse om delvis skjerming mot dette de første årene etter 2010 ble inngått i vårens lønnsoppgjør.
I årene fram til 2030 blir de ekstra innstrammende effektene som følge av konkretiseringen mer enn motvirket av opplegget for skjerming. Vedtaket om en opptrapping av minstepensjonene i trygdeoppgjøret for 2008 trekker også utgiftene oppover.
