Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer

Jobber mer med lavere barnehagepris

Lavere barnehagepriser er et effektivt verktøy for å øke mødres deltakelse i arbeidslivet.
7.12 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Senking av prisene har ført til en fem prosent økning av deltakelse i arbeidslivet blant kvinner. Sterkest effekt har det på kvinner med lav utdanning og lav husholdningsinntekt, forteller Inés Hardoy.

Sammen med Pål Schøne har hun sett på maksprisreformen som førte til billigere barnehageplasser, og effekten denne har på kvinners yrkesdeltakelse.

Hardoy mener det er interessant å vite at man kan påvirke kvinners arbeidstilbud på denne måten.

– Norge trenger arbeidskraft, og det er synd hvis høye barnehagepriser skal være en hindring for dette.

Vanskelig å komme tilbake

Hardoy forteller at det kan være problematisk for kvinner å returnere til arbeidslivet etter å ha vært hjemme med barn over lengre tid.

– Ting skjer fort i arbeidslivet og det kan bli vanskelig for kvinnene å komme inn i ny teknologi og arbeidsoppgaver etter en lang periode på utsiden.

– Dette kan påvirke deres lønn- og karrieremuligheter, og det er viktig at ikke barnehagepriser er en barriere for det, mener hun.


Inés Hardoy.

Maksprisreformen fra 2006 satte en øvre grense på hvor mye barnehageeiere kunne ta for en heltidsplass, og det førte til en betydelig reduksjon i prisene. Målet var å gjøre det lettere for foreldre å kombinere familieliv og arbeidsliv.

Reformen ble innført i to steg, i 2004 ble det satt en makspris på 2750 kroner for en barnehageplass. I 2006 ble den øvre grensen 2250 kroner per måned.

Referanse:

Hardoy og Schøne, “Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud?”, Søkelys på arbeidslivet 4-2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse