Etter lang tids debatt har Tyskland nå tatt loven i bruk for å få opp kvinneandelen i selskapsstyrene.

Lovkravet som ble vedtatt 6.mars innebærer at de 100 største børsnoterte selskapene må ha minst 30 prosent av hvert kjønn. Loven trer i kraft i 2016.

– Det er interessant og betydningsfullt at Tyskland innfører kjønnskvotering, sier Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det er betydningsfullt fordi landet er så stort, sentralt og befolkningsrikt, og det er interessant fordi landet er nokså konservativt når det gjelder kjønn og arbeidsliv.

For eksempel er en langt mindre andel tyske kvinner yrkesaktive sammenliknet med norske kvinner. Teigen beskriver det tyske arbeidslivet som relativt mannsdominert generelt, og på ledernivå spesielt.

– Tyskland har ikke ført en aktiv politikk for å få kvinner til å delta i arbeidslivet, og har for eksempel dårlig barnehagedekning. Mangelen på likestillings- og velferdspolitikk har nok bidratt til de lave fødselstallene. Erkjennelsen av dette har skapt debatt og har trolig bidratt til at kvotering ble vedtatt, sier hun.

• Les også: Strid om kjønnskvotering er lønnsomt eller ei

Ser til norske erfaringer

Norge var først ut med å stille lovkrav om kjønnsbalanse i styrene, da den såkalte kvoteringsloven ble vedtatt i 2003. Det er derfor ikke så rart at andre land ser til Norge for å lære.

– Hovedeffekten av det norske lovkravet er at det har økt andelen kvinner i næringslivsstyrene. Det var nesten ingen kvinner i styrene rundt årtusenskiftet, og nå er det 40 prosent i de styrene som er omfattet av loven, sier Teigen.

– Men det har ikke bidratt til å øke andelen kvinnelige toppledere.

Teigen mener likevel ikke det er et argument mot kvotering at bedre kjønnsbalanse i styrene ikke har gitt kjønnsbalanse i toppledergruppene.

– For kvotering har bidratt til det det var ment til, nemlig mer kjønnsbalanserte styrer, sier hun.

• Les også: Høy pris for kjønnskvoterte styrer

Har gitt holdningsendring

Også andre europeiske land – som Frankrike og Italia – har i løpet av 2000-tallet innført krav om en viss grad av kjønnsbalanse i styrer. Spredningen av kvoteringslovgivning gir forskerne anledning til å studere virkninger i ulike land.

– Vi ser at andelen styrekvinner øker raskere i landene som har innført kvotering enn i land som ikke har det, sier Teigen.

Hun fortalte at det norske næringslivets holdninger til kvotering som virkemiddel har endret seg betraktelig i perioden.

– Skepsisen var stor før loven ble vedtatt. Men i vår siste holdningsundersøkelse sier faktisk to tredjedeler av kvinnelige næringslivsledere og mer enn halvparten av de mannlige at de synes kvotering er en god idé. Det er lite offentlig debatt om dette i Norge nå, så det later til at folk synes det er et ok virkemiddel, sier Teigen.

For tida diskuterer også Finland og Sverige innføring av lovkrav om kjønnsbalanse i næringslivsstyrer.