Den klassiske entreprenøren

Langt flere menn enn kvinner starter selskaper, og det er spesielt i aldersgruppen 45–60 år vi finner de fleste entreprenørene. Utdannelse, bransjetilhørighet eller økonomi forklarer i liten grad denne kjønnsforskjellen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den typiske norske entreprenøren er en mann på 50 år. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta:

Norges forskningsråd har flere forskningsprogrammer som alle bidrar til kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikk.

Da programmene VEKSTFORSK, FORFI, VRI, MER og DEMOSREG arrangerte en stor forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse den 25. og 26. januar i år, favnet temaene og diskusjonen bredt: Nye metoder for å måle resultater og effekter av forskning og innovasjon, forskningsresultater om entreprenørskap i Norge og det norske innovasjonssystemet og den norske innovasjonspolitikken sto i fokus. Konferansen samlet 180 deltakere.

Andelen entreprenører blant mennene er tre ganger høyere enn blant kvinnene. Det er særlig familieetablering og barn som påvirker kjønnene forskjellig.

Når menn får familie og barn, øker sannsynligheten for at de blir entreprenører. Blant kvinnene er tendensen motsatt.

– Deres sannsynlighet for å bli entreprenører øker først når de er 45–50 år, altså når barna er ute av huset, ifølge professor ved Handelshøyskolen BI, Espen R. Moen.

På Forskningsrådets forsknings- og innovasjonspolitiske konferanse i januar, la Moen frem ferske forskningsresultater om hvilke faktorer som påvirker graden av entreprenørskap i Norge.

Funnene er hentet gjennom statistiske data fra perioden 2000–2005.

Utdannes til entreprenør

Professor Espen R. Moen. (Foto: Sven Øvergaard)

Studerer vi hvilke utdannelser som fremmer flest entreprenører, skiller tre yrker seg ut: Frisører, tannleger og veterinærer.

Et stykke bak disse kommer terapeuter, jurister, leger og yrker innenfor byggsektoren.

– Utdannelser på masternivå, eksempelvis innenfor økonomi, IT, psykologi og vitenskap fremmer få entreprenører. Det er altså like sannsynlig at personer med kun videregående skole starter egen virksomhet som universitets- og høyskoleutdannede, sier Moen.

Arbeidsledighet fremmer entreprenørskap

– Vi vet, både gjennom nasjonal og internasjonal forskning, at arbeidsledighet har en tendens til å fremme entreprenørskap. I studiet vårt har vi sett på effekten av arbeidsledighet som en konsekvens av at virksomheten går konkurs, forteller seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Utvalget har bestått av 150 000 ansatte i privat sektor, alle under 50 år, som gjennom hele 2001 jobbet i firmaer med minst 25 ansatte.

Studien som ble gjort i 2005 viste en rekke spennende funn. For menn økte sannsynligheten for at de ble entreprenører med 4,8 prosentpoeng når i de mistet jobben.

Videre ble 56 prosent av alle overganger for menn, fra fulltidsjobb i privat sektor til entreprenørskap, forårsaket av at de mistet jobben. Blant kvinnene økte sannsynligheten for å bli en entreprenør med 2,3 prosentpoeng når de mistet jobben.

Her ble 68 prosent av alle overganger fra fulltidsjobb i privat sektor til entreprenørskap forårsaket av kvinner som mistet jobben.

Proaktive lykkes best

Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed. (Foto: Sven Øvergaard)

Røed og kollegaene hans studerte også hvordan «reaktive entreprenører», altså dem som ble entreprenører fordi selskapet de jobbet i gikk konkurs, gjorde det i forhold til «proaktive entreprenører», de som kom fra stabile eller voksende selskaper.

Her lå den gjennomsnittlige årsinntekten blant de proaktive entreprenørene noe høyere enn blant de reaktive; 554 000 kroner mot 475 000 kroner i snitt. I perioden 2001 til 2005/2006 hadde også de proaktive entreprenørene bedre lønnsutvikling.

Deres årsinntekt vokste i snitt med 152 000 kroner, mot de reaktive som faktisk opplevde en nedgang i lønnen på 60 000 kroner.

– Studien fastslår av tap av jobb er en viktig katalysator for entreprenørskap, men de entreprenørene som kommer fra stabile og voksende selskaper ser ut til å lykkes bedre enn dem som starter selskaper på grunn av jobbtap i forbindelse med konkurs.

– Imidlertid må vi legge til at også de reaktive entreprenørene gjør det rimelig bra, sier Røed.

Powered by Labrador CMS