Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer

Permittering i krisetid reddet jobber

Ordninger for permitteringer kan være viktig for lands konkurransekraft.
1.12 2013 05:00

– Mine eksempler viser at mange norske arbeidsplasser har blitt spart ved hjelp av permitteringer, i hvert fall på kort sikt. Store undersøkelser blant OECD-landene viser det samme, forteller Fafo-forsker Jørgen Svalund.

Han disputerte nylig for doktorgraden ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet sett nærmere på hvordan permittering har fungert som virkemiddel i de nordiske landene under og rett etter finanskrisa.

– Permittering viste seg som et svært viktig verktøy under økonomiske kriser. Samtidig er det viktig å huske at også spesialiserte enkeltbedrifter kan oppleve sin egen lille krise.

– Dette kan raskt ramme lokalsamfunn hardt. Derfor er permitteringsordningen viktig også i smulere farvann, slik vi opplever nå om dagen, sier Svalund.

Spleiselag under tidens krav

Permittering er ment å være et skånsomt alternativ til oppsigelser. Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten går sammen i et spleiselag for å sikre at en virksomhet ikke må slå seg konkurs ved kortvarige, uforutsette svingninger i den økonomiske situasjonen.

Ansatte får arbeidsledighetstrygd mens de enten jobber i redusert stilling eller ikke jobber i det hele tatt.

I mange bransjer kan behovet for permitteringer oppstå svært raskt. Svalund viser blant annet til virksomheter som bedriver såkalt «just in time»-produksjon. Her er salg og produksjon to sider av samme sak.

Man setter i gang med å lage produktet idet kunden bestemmer seg for å kjøpe det, uten å operere med ordrekatalog eller et lager man kan bruke som buffer.

– Når økonomien da stopper, stopper også «samlebåndet» veldig fort. For mange bedrifter vil da muligheten til å kunne trø vannet mens man tenker seg om være svært viktig, noe permitteringsordningen gir mulighet til, understreker han.

Kan sikre kjapp retur

Ifølge Svalund beviser permitteringsordningene sitt eksistensgrunnlag for å holde på bedriftenes konkurransekraft, ved at bedrifter ikke mister all den kompetansen oppsigelser ellers kunne ha medført.

– Eksemplene jeg har sett på, viser at mange industribedrifter har spart utgifter på dette. Å slippe å lære opp nye ansatte når økonomien bedrer seg sikrer konkurransekraft.

Mellom bedrifter og land kan det raskt oppstå et race etter markedsandeler når horisonten på ny lysner.

– Når en krise går over, vil mange bedrifter ønske å få folk raskt tilbake i jobb. Den som kan øke produksjonen på korte frister vil kunne få en fordel i markedet, forteller Svalund.

Han viser til at den tyske varianten, «kurzarbeit», av mange har blitt trukket fram som en delårsak til at Tysklands økonomi holdt god fart da finanskrisa letnet.

Akterutseilte svensker

Svenske bedrifter opplevde på sin side hvordan det var å stå på motsatt side av gjerdet, ifølge Svalunds gjennomgang.

Det svenske lovverket åpnet ikke for bruk av permittering, slik som i Norge. Da finanskrisa rammet landet, oppstå det dermed et vakuum. I industrien ble det da på sentralt hold framforhandlet en historisk avtale mellom organisasjonene for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Denne åpnet døra for en rekke lokale permitteringsavtaler – men uten at staten bidro. Mange måtte gå til oppsigelser.

– Da økonomien bedret seg, ble mangelen på permitteringsordninger raskt en stor konkurranseulempe. De hadde ikke mulighet til raskt å øke produksjonen, men måtte lære opp nye folk først. At de andre landene ikke hadde denne hemsko skapte frustrasjon, sier Fafo-forskeren.

Siden har svenske myndigheter innført permittering som en ordning etter mønster fra industrien, men da under strikte økonomiske forutsetninger

– Loven åpner for statlig støtte og korttidsarbeid, men kun ved kriser som rammer hele økonomien og fører til et kraftig fall i bruttonasjonalprodukt.

Ulike land, ulike nyanser

Som erfaringene fra Sverige bærer bud om, varierer reglene for permittering sterkt fra land til land. Tidsbegrensninger og prosentsatsene som fordeler regningen mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten er som regel ulike.

Samtidig er det i Norge åpent for at regjeringen flytter på disse grensesteinene ved behov, noe som ble gjort under finanskrisa.

Fra arbeidsgivernes perspektiv er Norges ordninger for permittering blant OECD-landenes dyreste. Det finske systemet er på den annen side svært gunstig for arbeidsgiverne – men da selvsagt på bekostning av felleskassa.

På den annen side står norske arbeidsplasser ganske fritt i hvordan de vil fordele permitteringen, om det så er mellom ansatte eller avdelinger, eller over tid.

Danske bedrifter må på sin side ha en arbeidsdeling, for eksempel 20 prosent midlertidig kutt i alle stillinger – både de som ennå er økonomisk lønnsomme og de som midlertidig ikke er det.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Permitteringer

En permittering er en varslet pause i et arbeidsforhold.

Arbeidskontrakten er fremdeles bindende, men i et bestemt tidsrom vil arbeidstakeren være løst fra arbeidsplikten.

Arbeidsgiveren plikter ikke lenger å utbetale lønn i permitteringstiden. De ansatte får derimot adgang til arbeidsledighetstrygd.

Permittering kan både være hel og delvis.

En forutsetning for ordningen er at det er sannsynlig at den opprinnelige årsaken til permitteringsbehovet vil forsvinne. Om ikke, skal man benytte oppsigelse.

Fra topper opp mot 20.000 personer under finanskrisa, har antallet permitterte sunket jevnt de siste årene. Ved utgangen av 2012, var færre enn 4000 personer permitterte.

(Kilder: Arbeidslivet.no, Statistisk Sentralbyrå)