Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Fant minespor i Oslofjorden

Maringeologer har funnet spor etter det som trolig er en rekke miner fra andre verdenskrig i Oslofjorden. Minemerkene ligger ved Langøyene (røde piler på bildet) og stammer etter alt å dømme fra en britisk operasjon i september 1944.
25.11 2004 05:00

- Vi oppdaget regelmessige flekker på en linje i nordøstlig retning mens vi undersøkte våre bunntypedata fra Oslofjorden i høst. Sporene på fjordbunnen har en diameter på cirka 15 meter og ligger i sundet mellom Langøyene og Rambergsøya, forteller forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Foreløpig er forskerne usikre på om sporene markerer detonerte miner, nedslagsfelt for miner, eller et helt annet fenomen.

To mineeksplosjoner

Funnet ble nevnt i en reportasje i Aftenposten i slutten av oktober om det maringeologiske arbeidet i Oslofjorden, og det førte til at Oslo-mannen Ulf Larsen (80) tok kontakt:

- Vi var fem mann om bord i ei lita fiskeskøyte, som seilte vestover nord for Langøyene høsten 1944, forteller Larsen.

- Plutselig sprang det ei mine rett under båten, og like etterpå ei ny mine ved siden av skøyta! Jeg sto i styrhuset, det var en dramatisk situasjon, det flommet vann inn over dørken og en av karene, som lå på lugaren, ble skadet.

Båten fikk raskt en slepe om bord, men ved land sank den rett til bunns.

- Vi visste jo at det var lagt ut miner i farvannet, men vi trodde ikke at en liten trebåt kunne utløse slike eksplosjoner. Kanskje var det motoren som kom for nær, antyder Larsen, som var 20 år da dramaet skjedde.

Sporene stemmer

Historiker og amanuensis Ivar Kraglund ved Norges Hjemmefrontmuseum har undersøkt NGUs funn og Larsens fortelling. Han synes historien er spennende:

- Britiske fly gjennomførte i ly av nattemørket to mineleggingsoperasjoner i dette området sent i september 1944. Det var stor mangel på tysk tonnasje mot slutten av krigen og all skipsfart ble betraktet som krigsmål. Mineleggingen foregikk langs hele kysten, men helt innerst i Oslofjorden ble det ikke gjennomført så mange flydropp, sier Kraglund.

- Dette er et interessant eksempel på at forskning på ett felt kan gi kunnskap på et helt annet felt, mener han.

Det er beregnet at det ligger igjen omtrent 5000 miner fra andre verdenskrig i norske og danske farvann.

- Vi finner alltid skarpe miner under øvelser, men normalt sett er alle ufarlige fordi utløsermekanismene er blitt ødelagt gjennom årene, sier den danske kommandørkapteinen Michael Flagstad til Forsvarsnett.

Han er ekspert på sjøminer og var inntil nylig styrkesjef for fartøyene i NATOs stående mineryddingsstyrke.

Geologi i Oslo-regionen

For NGU-forsker Aivo Lepland er minesporene på fjordbunnen et godt eksempel på hvilken informasjon som kan komme fram når man starter generelle undersøkelser:

- Vi arbeider ut fra brukernes behov ved å lage nye kart og produkter for samfunnet. Samtidig er det viktig å skaffe til veie ny vitenskapelige kunnskap. I 2005 vil NGU undersøke akkurat disse sporene i større detalj ved hjelp av videoutstyr, sier han.

Det maringeologiske arbeidet i Oslofjorden er en del av programmet Geologi i Oslo-regionen (GEOS). Her samordner og tilpasser NGU geologisk informasjon gjennom en ny, omfattende kartlegging og prøvetaking, støttet av geofysiske målinger fra både båt, fly og satellitter.

- Den store befolknings-konsentrasjonen rundt Oslofjorden gir en kraftig påvirkning av det marine miljøet. Det er nødvendig å ha solid kunnskap om både berggrunn og løsmasser for å fortsette en bærekraftig utbygging i regionen, sier prosjektkoordinator Odleiv Olesen i GEOS.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Målinger flere titalls kilometer ned i berggrunnen tyder på at det er gode muligheter for å hente opp jordvarme på Svalbard.