Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges geologiske undersøkelse

Fant minespor i Oslofjorden

Maringeologer har funnet spor etter det som trolig er en rekke miner fra andre verdenskrig i Oslofjorden. Minemerkene ligger ved Langøyene (røde piler på bildet) og stammer etter alt å dømme fra en britisk operasjon i september 1944.
25.11 2004 05:00

- Vi oppdaget regelmessige flekker på en linje i nordøstlig retning mens vi undersøkte våre bunntypedata fra Oslofjorden i høst. Sporene på fjordbunnen har en diameter på cirka 15 meter og ligger i sundet mellom Langøyene og Rambergsøya, forteller forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Foreløpig er forskerne usikre på om sporene markerer detonerte miner, nedslagsfelt for miner, eller et helt annet fenomen.

To mineeksplosjoner

Funnet ble nevnt i en reportasje i Aftenposten i slutten av oktober om det maringeologiske arbeidet i Oslofjorden, og det førte til at Oslo-mannen Ulf Larsen (80) tok kontakt:

- Vi var fem mann om bord i ei lita fiskeskøyte, som seilte vestover nord for Langøyene høsten 1944, forteller Larsen.

- Plutselig sprang det ei mine rett under båten, og like etterpå ei ny mine ved siden av skøyta! Jeg sto i styrhuset, det var en dramatisk situasjon, det flommet vann inn over dørken og en av karene, som lå på lugaren, ble skadet.

Båten fikk raskt en slepe om bord, men ved land sank den rett til bunns.

- Vi visste jo at det var lagt ut miner i farvannet, men vi trodde ikke at en liten trebåt kunne utløse slike eksplosjoner. Kanskje var det motoren som kom for nær, antyder Larsen, som var 20 år da dramaet skjedde.

Sporene stemmer

Historiker og amanuensis Ivar Kraglund ved Norges Hjemmefrontmuseum har undersøkt NGUs funn og Larsens fortelling. Han synes historien er spennende:

- Britiske fly gjennomførte i ly av nattemørket to mineleggingsoperasjoner i dette området sent i september 1944. Det var stor mangel på tysk tonnasje mot slutten av krigen og all skipsfart ble betraktet som krigsmål. Mineleggingen foregikk langs hele kysten, men helt innerst i Oslofjorden ble det ikke gjennomført så mange flydropp, sier Kraglund.

- Dette er et interessant eksempel på at forskning på ett felt kan gi kunnskap på et helt annet felt, mener han.

Det er beregnet at det ligger igjen omtrent 5000 miner fra andre verdenskrig i norske og danske farvann.

- Vi finner alltid skarpe miner under øvelser, men normalt sett er alle ufarlige fordi utløsermekanismene er blitt ødelagt gjennom årene, sier den danske kommandørkapteinen Michael Flagstad til Forsvarsnett.

Han er ekspert på sjøminer og var inntil nylig styrkesjef for fartøyene i NATOs stående mineryddingsstyrke.

Geologi i Oslo-regionen

For NGU-forsker Aivo Lepland er minesporene på fjordbunnen et godt eksempel på hvilken informasjon som kan komme fram når man starter generelle undersøkelser:

- Vi arbeider ut fra brukernes behov ved å lage nye kart og produkter for samfunnet. Samtidig er det viktig å skaffe til veie ny vitenskapelige kunnskap. I 2005 vil NGU undersøke akkurat disse sporene i større detalj ved hjelp av videoutstyr, sier han.

Det maringeologiske arbeidet i Oslofjorden er en del av programmet Geologi i Oslo-regionen (GEOS). Her samordner og tilpasser NGU geologisk informasjon gjennom en ny, omfattende kartlegging og prøvetaking, støttet av geofysiske målinger fra både båt, fly og satellitter.

- Den store befolknings-konsentrasjonen rundt Oslofjorden gir en kraftig påvirkning av det marine miljøet. Det er nødvendig å ha solid kunnskap om både berggrunn og løsmasser for å fortsette en bærekraftig utbygging i regionen, sier prosjektkoordinator Odleiv Olesen i GEOS.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Forskere fant bittesmå diamanter i Snasahögarna i Jämtland.

Gamle havområder, med små øyer og store vulkaner, etterfulgt av en kraftig kollisjon mellom to kontinenter som skapte en fjellkjede på størrelse med dagens Himalaya. Kort fortalt: geologihistorien til Midt-Norge.