Dinosaurdød ble froskefest

Dinosaurenes undergang startet ballet for de spretne amfibiene, ifølge en ny studie.

6.7 2017 04:00

De er kanskje ikke prinser alle sammen. Men froskene er likevel en vellykket gjeng. De utgjør brorparten av amfibiene i verden og teller intet mindre enn 6775 nålevende arter, spredt over jordas kontinenter.

Tidligere forskning har antydet at de første froskene så dagens lys i Afrika for 200 millioner år siden. Men verdens froskefossiler har ikke tegnet et særlig klart bilde av disse amfibienes utviklingshistorie.

Nå har imidlertid et team av amerikanske og kinesiske forskere tatt i et tak for å finne ut mer. De har undersøkt 95 sentrale gener i 156 froskearter og slått resultatene sammen med 145 tidligere undersøkte arter.

Dermed er alle de 55 froskefamiliene i verden med i oversikten, skriver Yan-Jie Feng og kollegaene i siste utgave av tidsskriftet PNAS.

Da forskerne så hva datamaterialet hadde å fortelle, fikk de en overraskelse.

Kom plutselig

De tre største gruppene av moderne frosker – rundt 80 prosent av artene som lever i dag – utviklet seg ikke jevnt og trutt. I stedet dukket de plutselig opp, samtidig, for omtrent 66 millioner år siden.

Også store familier av trefrosker dukket opp omtrent på samme tid.

Det er ingen tilfeldighet, tror Feng og co. For dette tidspunktet faller sammen med en av de største katastrofene i historien.

Nettopp for 66 millioner år siden endte nemlig krittida brått og apokalyptisk, trolig ved at ett eller annet gigantisk fra rommet ankom Mexico en smule fort. Kanskje akkompagnert av et fyrrig orkester av supervulkaner.

Ledig plass

Brannene, flodbølgene og atomvinteren som fulgte ble nattasangen for hauger av planter og dyr, inkludert de aller fleste dinosaurene som inntil da hadde regjert på kloden.

Tilbake lå rundjulte økosystemer, trolig med helt andre leveforhold enn før katastrofen.

Men på den positive sida var det mye ledig plass. Mange av dyra som før hadde okkupert de ulike nisjene i disse økosystemene, var døde.

Det nye datamaterialet peker mot at også de fleste froskene fra kritttida hadde kastet inn håndkleet, tror Feng og kollegaene.

Men for de få som var igjen, var det duket for en ny fest.

Så sitt snitt

Frosker er temmelig gode til å tyne seg til et liv i mikrohabitater, og da skoger og tropiske økosystemer kom seg igjen, var de raske til å utnytte de nye mulighetene, sier David Blackburn – en av forskerne bak studien – ifølge en pressemelding.

I tida etter masseutryddelsen fikk verden se en eksplosjon av nye froskearter, som Feng og co mener dannet grunnlaget for mangfoldet av frosker som i dag jumper rundt på klodens kontinenter.

Referanse:

Y.-J. Feng, D. C. Blackburn, D. Liang, D. M. Hillis, D. B. Wake, D. C. Cannatella & P. Zhang, Phylogenomics reveals rapid, simultaneous diversification of three major clades of Gondwanan frogs at the Cretaceous–Paleogene boundary, PNAS, juli 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse