Hypnotisk blikk fanget på film

For første gang har forskere sett at hypnose kan måles objektivt. Man kan blant annet se tydelig på øynene om en person er hypnotisert eller ikke. Se video.
29.8 2013 05:00

Bare ved å si ett eneste ord fører Sakari Kallio den ekstremt mottakelige forsøkspersonen inn og ut av hypnotisk tilstand. Når personen er under hypnose blir blikket stirrende og glassaktig.

Det har lenge vært uenighet om hvorvidt hypnose er reelt eller ikke, om de som blir hypnotisert lar seg styre av suggesjon, innlevelse, fantasi og egne forestillinger, eller om hypnose faktisk er objektivt målbart som en endret sinnstilstand.

– Vi har studert et fåtall personer som er svært mottakelig for hypnose, og funnet bevis for at hypnose kan påvirke, og til og med endre, hvordan de bevisst oppfatter et objekt.

– Automatiske prosesser i hjernen, som fargeforståelse, modifiseres under hypnose slik at de endres i bevisstheten, forklarer førsteamanuensis Sakari Kallio ved Høgskolen i Skövde (HIS) i Sverige.

I nye eksperimenter har svenske og finske forskere nå funnet noen objektive tegn som kan vise at folk er hypnotisert.

– Ved å se på forhøyede nivå av høyfrekvensaktivitet i hjernen til forsøkspersonene, deres reaksjonstid og automatiske og viljebestemte øyebevegelser, har vi kunnet bevise at hypnose faktisk er autentisk og objektivt målbart, utdyper Kallio.

Automatisk hallusinasjon

I en del av studien ble to kvinnelige forsøkspersoner vist ulike figurer med forskjellige farger på en dataskjerm. Figurene ble vist én av gangen, på ulike steder på skjermen og forsøkspersonene fikk i oppdrag å beskrive fargen på de ulike figurene. Deretter ble de hypnotisert og fortalt at alle firkantene var røde.

– Forsøkspersonene reagerte ikke like godt på suggesjonen, men en av forsøkspersonene opplevde den så sterkt at alle firkantene ble røde, selv om de hadde helt andre farger, forteller forskeren.

– Og ved å gjøre ytterligere undersøkelser, som å måle nivå av høyfrekvensaktivitet i hjernen, så vi at denne forsøkspersonen forandret fargen på firkanten til rødt lenge før hun ble bevisst på selve figuren på dataskjermen.

– Med andre ord var ikke hjernen hennes i stand til å se firkanten i en annen farge enn rødt – noe som innebærer at hun ikke kunne bruke egen fantasi eller innlevelse, men at hennes oppfattelse av objektet, via hypnose, var blitt påvirket, slår Kallio fast.

Ifølge ham viser resultatet at hypnose ikke er noe individet selv kan påvirke, men at det er et resultat av en hallusinasjon som man selv ikke er bevisst på.

Hypnotiserer med ett ord

Mellom 60 og 70 prosent av befolkningen kan føle noe ved hypnose, men bare et par prosent er, som kvinnen i videoen, ekstremt mottakelige.

– Forsøkspersonene ble valgt ut av en større gruppe på grunn av deres mottakelighet for hypnose. Ingen vet hvorfor noen lar seg lettere hypnotisere enn andre, men den ene av disse forsøkspersonene kan jeg nå hypnotisere bare ved å bruke ett eneste ord, sier Kallio.

Ifølge ham er det lett å se at personen faktisk går inn i en hypnotisk tilstand.

– Øynene forandrer seg og vi får et eksempel på det som i litteraturen heter hypnotic stare. Dette har heller aldri vært dokumentert tidligere, men er nå noe vi har fått festet til film. Øyespesialister, som deltok i studiet, så klare endringer i øyerefleks og pupillen under hypnotic stare.

– De kunne ikke forklare dette, men antydet at endringene minnet om patologiske tilstander i hjernen, forteller Kallio.

Ligner drømmer

Det oppsiktsvekkende forskningsresultatet har nylig blitt publisert i flere tidsskrifter.

– Når vi undersøker hjernen til personer i hypnose, ser vi aktivitet i fremre del av hjernen og forbindelsen til andre deler nesten borte. En person under hypnose deltar ikke aktivt i sine omgivelser, så fremst de ikke blir bedt om å gjøre det. Noe lignende ser vi når vi drømmer – da lar vi oss også bare føre med.

For tiden jobber Kallio med nye hypnose-forsøk sammen med kvinnen som er så mottakelig.

– Hun får suggesjon om at det ligger to blyanter på bordet mens der faktis bare er én – eller omvendt. Så langt ser hun det jeg ber henne om å se under hypnose, og dette ser ut til å holde seg over tid. Neste dag ser hun det samme, men det er for tidlig i disse forsøkene til å kunne dra noen konklusjoner, understreker Kallio.

– Hvilke betydning kan disse funnene få innenfor medisin?

– Dessverre er det bare en liten del av befolkningen som lar seg hypnotisere. I tillegg er det behov for lang mer forskning rundt hallusinasjon og menneskelig bevissthet, men kanskje vil det vise seg at dette kan få betydning innenfor psykologi, hukommelsesfunksjoner og sansing, avslutter Kallio.

Referanse:

Sakari Kallio m.fl: The Existence of a Hypnotic State Revealed by Eye Movements, PLOS One, august 2013

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse