Alternativ medisin - et bakgårdssalg?

Du trenger ikke dokumentere at behandlingen din har en effekt når du driver med alternativ medisin. Er effekten vitenskapelig dokumentert, ligger det i begrepene at behandlingen ikke vil være særlig alternativ.
17.3 2003 06:00

Regjeringen har nettopp lagt frem en Odelstingsproposisjon (nr. 27) med forslag om å oppheve Kvaksalverloven og innføre et mer moderne lov for å regulere alternativ behandling. Helseminister Dagfinn Høybråten ønsker en åpnere holdning til alternativ medisin.

Dette er en oppfølging av Aarbakkeutvalgets Innstilling om alternativ medisin som ble lagt frem den 15. desember 1998. I Høringsuttalelsen til denne innstillingen sier Statens helsetilsyn:

Et kriterium for vitenskapelig basert medisin er dokumentert effekt. Behandlingsmetoder som fyller slike kriterier vil i utgangspunktet ikke være alternative. Alternativ medisin blir derfor nærmest per definisjon medisin uten dokumentert effekt.

Pasientens valgfrihet kontra sikkerhet

- Valgfrihet for forbrukerne og pasientene står sentralt i lovforslaget, sier helseministeren i pressemeldingen som akkompagnerte lovforslaget da det ble lagt frem i desember ifjor.

Krav om ærlig og pålitelig markedsføring av tjenestetilbud, god forretningsskikk og -etikk, taushetsplikt hos utøverne og klagerett for pasientene er også noen av elementene i det nye lovforslaget.

- I tillegg legges det til rette for å integrere alternativ behandling med dokumentert effekt i den etablerte helsetjenesten, heter det i den samme pressemeldingen.

Men det stilles altså ingen krav til dokumentert virkning ellers:

- Du trenger ikke dokumentere effekt når du er alternativ medisiner. Dette er nesten som et bruktmarked. Fordi det ikke handler om helsepersonell, vil heller ikke myndighetene ha noen veldig aktiv rolle. Nettopp mangel på dokumentasjon er noe av årsaken til at disse ikke er autorisert som helsepersonell. Dermed blir det litt som noe du selger i bakgården, men nå ønsker helsemyndighetene gjennom ulike tiltak å løfte dette fram i lyset, sier rådgiver Vegard Nore i Sosial- og helsedirektoratet til forskning.no.

Forskning.no bringer i dag en rekke artikler som handler om Den nye medisinen - en svært tvilsom form for alternativ kreftbehandling.

Helseminister Dagfinn Høybråten ønsket ikke å kommentere dette overfor forskning.no, fordi “Jeg kjenner ikke journalisten eller nettstedet.” Heller ikke justisminister Odd Einar Dørum har vært tilgjengelig. Den nye medisinen er en bevegelse som advarer mot skolemedisin, og hevder å kunne kurere kreft og alle andre sykdommer ved hjelp av terapi.

- Jeg tror ikke det blir vanskeligere å stoppe denne typen ting dersom regjeringens lovforslag går gjennom, sier Nore.

Skjerpede markedsføringsbestemmelser

Et av de planlagte grepene for å regulere tilfeller som Den nye medisinen er å åpne for at utøverne kan reklamere for sine terapier, men at myndighetene skal utøve brutal bruk av markedsføringsreglene:

- Det nye lovverket kommer til å resultere i en sterkere håndheving av markedsføringsbestemmelsene. Usaklig reklame for alternativ medisin skal stanses, sier Nore.

Man kan selvsagt spørre seg hvordan man definerer usaklig reklame for alternativ medisin, når Statens helsetilsyn definerer alternativ medisin som medisin uten vitenskapelig dokumentert effekt.

Hvem som helst kan være alternativ behandler

Situasjonen er som følger: De nye reglene betyr en legitimering og et frislipp av alternative behandlingsmetoder i Norge. Alle som ikke er legepersonell og som tar syke i kur er i prinsippet alternative behandlere. Ifølge den nye loven vil det imidlertid fremdeles ligge noen begrensninger på hvem som skal få lov til å behandle hva, og under hvilke forutsetninger.

- Hvis en person har en alvorlig sykdom, for eksempel kreft, vil ikke alternative behandlere ha anledning til å ta pasienten i kur med kurerende formål uten at pasientens lege er informert og samtykker. Ved alvorlige sykdommer vil altså pasientens lege ha anledning til å stoppe alternativ behandling. Men generelle ting, som å styrke immunforsvaret, lindre, og så videre, vil i disse tilfellene fortsatt være lov, sier Nore.

Ikke offentlig godkjent utøverregister

- Helsedepartementet ønsker å utruste forbrukerne med mulighet til å gjøre informerte valg. Alternative behandlere som vi har grunn til å tro er seriøse kan markedsføre seg ved hjelp av et utøverregister. Den som ønsker alternativ behandling bør se etter om behandleren står i dette registeret, sier Nore.

- Vi ønsker å utruste alternative behandlere som vi har grunn til å tro er seriøse, sier han.

- Men det forutsetter at pasienten er kritisk i utgangspunktet?

- Det er vanskelig å fullt ut hjelpe den ukritiske pasient som ikke søker noe informasjon på egenhånd, sier Nore.

I utøverregisteret skal det stilles visse krav til informasjon og redelighet, men helseministeren ønsker å gi de alternative behandlernes foreninger oppgaven med å utarbeide disse kravene. Dette er altså ingen offentlig godkjenning, og heller ingen garanti i forhold til behandlingens effekt.

Hvordan stoppe aktører som Hamer?

- Hvordan kan vi stoppe en kvakksalver som Ryke Geerd Hamer i Norge?

- Jeg vil tro at det han selv sier om sin behandling bryter med markedsføringsbestemmelsene. Påstander om effekt må dokumenteres vitenskapelig, hvis ikke, kan det ikke brukes i markedsføring. Her er det trolig bøter som er aktuelt som straff, sier Vegard Nore.

Det synes altså som om Hamer og Den nye medisin har fritt frem her i landet, så lenge de ikke reklamerer for effekt.

Ulovlig behandling, derimot, kan gi fengselsstraff, men begrepet ulovlig behandling begrenser seg til å omfatte medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko. Departementet vil bestemme hva dette innebærer i lovens forskrifter, men antyder at det vil omfatte kirurgiske inngrep, og visse former for medikamentell behandling.

- Hvis behandlingen skader pasienten kan den alternative behandleren uavhengig av dette ende opp med å sone fengselsstraff, men dette er ikke veldig sannsynlig i tilfellet med Den nye medisinen, sier Nore.

- Har behandleren konkret frarådet medisinsk behandling tror jeg også at vi kan angripe på det punktet. Men dette er litt vrient, fordi pasienten har rett til å velge bort behandling, fortsetter han.

- Mangler helsetjenestens reaksjonsystem

- Dersom pasienten ikke har konsultert egen lege før han tar kontakt med en alternativ behandler, mangler vi helsetjenestens reaksjonssystem. En lege som legger igjen en skalpell i magen på en pasient vil ligge tynt an. Aktører som ikke har noe autorisasjonsdokument kan heller ikke bli fratatt sin autorisasjon. Men for skadelig behandling har alternativ behandler uansett straffeansvar, sier Nore.

- Det er en del forhold som kompliserer dette: For eksempel er det bare innen tungpsykiatrien at vi snakker om tvungen behandling, sier han.

- Er ikke det en desto større grunn til å være streng når det gjelder hvem som får gjennomføre medisinsk behandling i Norge?

- Jo, du kan si at vi har et ganske stort informasjonsproblem overfor brukerne. Dette er noe som sikkert også vil bli diskutert i Sosialkomiteen, sier Nore.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse