Forskerne bak studien tror årstidsvariasjonen i cøliakidiagnoser kan ha sammenheng med variasjon i virusinfeksjoner gjennom året.

Når på året du er født kan påvirke risiko for cøliaki

Svenske barn som ble født på våren hadde høyere risiko for å få glutenallergi før de var to år gamle. I tillegg økte risikoen jo lenger sør i Sverige barna bodde.   

18.8 2016 04:00

Gluten er et hett tema for tiden. Hvorvidt friske personer bør unngå glutenproteiner er omstridt, men personer med cøliaki, også kalt glutenallergi, må unngå gluten livet ut.

Glutenproteiner finnes i kornsorter som hvete, bygg og rug. Proteinet finnes derfor i mange kjente matvarer som brød, boller, pasta og mange ferdigretter, og cøliakere må sette seg godt inn i hva de kan spise og ikke. 

Til tross for mye forskning på cøliaki vet ikke forskerne hvorfor noen utvikler sykdommen og andre ikke. Det eneste man vet sikkert er at de som utvikler sykdommen har noen bestemte gener, men at disse genene alene ikke er nok til å skape allergien. 

Forskere tror derfor at ytre påvirkning også spiller inn. Miljøfaktorer og virusinfeksjoner er noen av de heteste kandidatene. 

Forskere ved universitetet i Umeå i Sverige har nå undersøkt om det er en sammenheng mellom når på året man er født og risiko for utvikling av cøliaki de første 15 årene av livet. De undersøkte også om det var noen forskjeller i risiko ut fra hvor i Sverige barna bodde. 

Vinterbarn tryggest

I den nye studien analyserte forskerne diagnosetidspunkt og fødselsdagsmåned hos 1,9 millioner svenske barn født mellom 1991 og 2009.

Forskerne hentet informasjon fra nasjonale helseregistre. Alle barna med cøliaki hadde blitt diagnostisert ved å ta en prøve av tarmen. 

De fant ut at risikoen for cøliaki var høyere hos barn som var født om våren, sommeren og høsten, sammenlignet med vinter. Risikoen for cøliaki viste seg å være størst for barn født om våren. Dette gjaldt barna som hadde fått diagnosen før de var to år gamle. For barn som hadde fått diagnosen sin da de var mellom to og 15 år gamle, var risikoen størst om sommeren og høsten.

Da forskerne delte opp deltagerne inn i grupper for når de var født, fant de imidlertid at risikoen var størst om våren for barn født mellom 1991 og 1996, om sommeren og høsten for barna født mellom 1997 og 2002, og om høsten for barna født mellom 2003 og 2009.

Professor Geir Aamodt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, påpeker at disse sprikende funnene kan være et tegn på at man ikke skal ta resultatene fra studien for god fisk. 


Geir Aamodt, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(Foto: NMBU)

– Dette taler for stor variasjon i dataene. Det kan derfor hende at resultatene kun er tilfeldige funn, og at det ikke er noen forskjeller i cøliakirisiko i forhold til årstid.

Geografiske variasjoner

Forskerne fant også ut at det var forskjeller i risiko for utvikling av cøliaki og hvor i Sverige barna bodde.

Desto lenger sør i Sverige man kom, desto mer økte risikoen for tarmsykdommen.

Aamodt har sammen med kollegaer blant annet forsket på geografiske forskjeller i tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Disse sykdommene gir betennelser i tarmens slimhinne, og i likhet med cøliaki er årsaken ukjent. Også for disse sykdommene er det spesielle gener involvert. 

– Slike geografiske variasjoner er observert for en rekke andre autoimmune sykdommer, slik som diabetes type 1 og inflammatorisk tarmsykdom. Men her har man faktisk fått omvendte funn. Man har sett at sykdomsrisikoen øker mer og mer jo lenger mot nord man kommer, og danner en såkalt nord-sør gradient.

– Dette har man blant annet sett for sykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Også her i Norge.

Virus og vitaminer

Forskerne bak studien tror årstidsvariasjonen i cøliakidiagnoser kan ha sammenheng med variasjon i virusinfeksjoner gjennom året, og introduksjon av glutenholdig mat. Barn født på våren eller sommeren blir som oftest introdusert for fast føde om høsten eller vinteren. Dette er årstider der det er vanlig å få virusinfeksjoner som influensa og forkjølelse.

Også vitamin D trekkes frem som en mulig forklaring på årstidsvariasjonene. Kroppen trenger sollys for å lage vitamin D i kroppen. Barn som er født om høsten kan derfor få mangel på dette vitaminet, noe forskerne tror kan øke risikoen for sykdom.

Disse teoriene støttes imidlertid ikke opp av de geografiske funnene der man fant at risikoen økte jo lenger sør man kom, og dermed blir det jo også lysere.

Aamodt har også sett sammenhenger mellom sykdomsrisiko og klima i sine studier. Han tror kanskje forskjeller i temperatur kan stå bak sammenhengen.

– Mye sollys gir ikke bare vitamin D, men også varme. Høy temperatur kan kanskje øke mangfoldet av de snille bakteriene i tarmen, og dermed også beskytte mot sykdom.

I den nye studien har ikke de svenske forskerne samlet inn informasjon om vitamin D-status hos deltagerne.

– Dette er en stor studie med mange deltagere. Men det er en registerstudie, der man henter opplysninger om deltagerne fra helseregistre. Forskerne har informasjon om alder, kjønn og diagnose, men ikke så veldig mye mer. Det kan være faktorer som påvirker cøliakirisikoen som forskerne ikke har fått med seg, påpeker Aamodt. 

– Kosthold kan for eksempel påvirke både sykdomsaktiviteten ved cøliaki, og endres også ved årstid og geografi.

Han påpeker også at en slik observasjonsstudie er hypotesegenererende, og at man ikke kan trekke noen slutninger ut fra funnene.

– Det trengs mer forskning på miljøfaktorer og risiko for autoimmune sykdommer slik som cøliaki. Det kunne også vært interessant å sett på alle de autoimmune sykdommene under ett, og se om det er noen felles risikofaktorer som spiller inn. Her er det store hull i forskningen.

Referanse:

Fredinah Namatovu m.fl.: Season and region of birth as risk factors for coeliac disease a key to the aetiology? Archives of disease in childhood. 26. juni 2016. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord