Fleinsopp (Psilocybe semilanceata).

Hvordan oppleves en dårlig rus etter å ha spist psykedelisk sopp?

En gruppe soppspisere har beskrevet opplevelsene sine i et forskningsprosjekt.

8.1 2017 04:00

Psykedelisk sopp har blitt brukt av mennesker over hele verden i tusenvis av år. De var for eksempel godt kjent for aztekerne i Sør-Amerika, og i Spania finnes det 6000 år gamle hulemalerier som ser ut som om de viser psykedelisk sopp.

Det er selvfølgelig ruseffekten folk har vært på jakt etter når de har spist sopp av denne typen. I Norge kalles de fleinsopper og felles for alle soppene er at de inneholder psilocybin – stoffet som lager sopprusen.

En amerikansk forskergruppe har prøvd å få vanlige sopp-brukere til å beskrive opplevelsene sine gjennom en diger spørreundersøkelse.

Forskerne ville først og fremst finne ut hvor alvorlige de vanskelige opplevelsene (bad trips) hadde vært mens de var ruset. Dette kan være sterk angst, frykt eller bare et udefinert ubehag.

Derfor ble det også bare rekruttert folk som hadde hatt én eller flere dårlige rus-episoder.

Mer åpen av sopp

Forskerne er helt klare på at veldig mange har gode og positive rusopplevelser, men denne studien handlet om å prøve å definere dårlige opplevelser.

Denne forskergruppen har tidligere undersøkt hvordan fleinsopp kan gi folk langvarige personlighetsendringer. I denne studien fra 2011 hevder de at soppbruk kan påvirke personligheten din så du blir mer åpen.

Men hvor alvorlige var de dårlige opplevelsene i den nye studien?

Heftigste opplevelsene

Sopprusen blir vanligvis beskrevet som spirituell, og mange opplever at de får en dypere forståelse, ifølge denne artikkelen hos Business Insider.

Alle deltagerne i den nye studien skulle velge den verste sopp-rusen de noen gang hadde opplevd, og så rangere denne i et spørreskjema.

Rundt førti prosent av de 2000 deltagerne rangerte den dårlige rusepisoden blant de mest utfordrende og vanskelige episodene i livet til nå.

Rundt 10 prosent mente at de hadde satt seg selv eller andre i en situasjon hvor de risikerte å bli fysisk skadd. Omtrent tre prosent meldte at de hadde blitt skadet, og det samme antallet hadde sjekket inn på et sykehus.

Forskerne er klare på at psykedelisk sopp er et av rusmidlene med absolutt minst skaderisiko. For eksempel visere de til at det var 10 300 besøk på amerikanske legevakter som følge av heroin i 2011.

Til sammenligning var det 83 besøk på grunn av fleinsopp. Forskerne sier også at de har opplevd svært få dårlige opplevelser hos forsøkspersoner i forbindelse med andre eksperimenter hvor folk har tatt sopp i kontrollerte omgivelser.

Hva hjalp?

På tross av at folk hadde hatt dårlige opplevelser, mente 84 prosent at episoden totalt sett hadde positive konsekvenser for dem selv. Et stort antall mente også at rusepisoden også hadde vært en viktig og meningsfull opplevelse.

Folk ble også spurt om hva som hjalp dem ut av en bad trip. De fleste svarte at det hjalp å roe seg selv ned, men en del flyttet seg til et annet sted eller fikk hjelp av en venn.

Denne studien har noen svakheter, siden den er gjort som en selvrapporteringsundersøkelse på nettet. Forskerne kan dermed ikke garantere at svarene er sanne.

Forsøkspersonene ble også rekruttert gjennom nettsider og forumer (for eksempel reddit-sider) som dreier seg om psykedeliske stoffer. Dette kan bety at de negative effektene kan ha blitt underrapportert, siden deltagerne kan være spesielt positivt innstilt til psykedeliske stoffer.

De aller fleste deltagerne var hvite amerikanere på rundt tretti år med høyere utdannelse, så det er også vanskelig å generalisere til andre grupper i samfunnet.  

Referanser:

Carbonaro mfl: Survey study of challenging experiences after ingesting psilocybin mushrooms: Acute and enduring positive and negative consequences. Journal of Psychopharmacology, desember 2016. DOI: 10.1177/0269881116662634.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.