Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Far skyter, mor plukker bær

- Kjernefamilien står som en implisitt forutsetning i Læreplanen fra 1997, sier professor Susanne V. Knudsen. Hun har dekonstruert denne kjernefamilien i norske lærebøker.
23.11 2006 05:00

- Innledningsillustrasjonen i Helix 9, Natur- og miljøfag for 9. klasse sier i grunnen det meste, mener professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold.


“Faksimile fra innledningsillustrasjonen i læreboka Helix 9, Natur- og miljøfag for 9. klasse.”

Hun har forsket på læremidler i blant annet et kjønnsperspektiv, og har skrevet en artikkel der hun dekonstruerer kjernefamilien i norske lærebøker.

Bildet der er snakk om viser et heterofilt par i en skog. Mannen jakter på en hjort, kvinnen plukker bær. Mannen og kvinnen er sammen i naturen, men likevel atskilt.

Han jakter i bakgrunnen i bildet, med ansiktet skjult bak geværet; hun arbeider i forgrunnen med ansiktet mot elevene.

- Illustrasjonen er et typisk stilleben, der naturen og kjønnet er fryst fast, forklarer hun.

- Naturen består av planter og dyr, mennesket av to ulike kjønn. Den påfølgende teksten handler om skogen som økologisk system med planter, trær, dyr og mennesker.

Maskulint og feminint

- Det maskuline og det feminine fra åpningsbildet gjentas og utdypes senere i boken, men uten at kjønn nevnes, fortsetter professor Knudsen.

- Teksten kan derfor i prinsippet leses uten henvisning til kjønn, men vi ser likevel tydelig kjernefamilien her:

“Det er også mennesker i skogen. En plukker blåbær og spiser, og da blir næringskjeden svært kort: blåbær - menneske. Et annet menneske driver jakt. Jegeren skyter en hjort. Hjortekjøtt er god mat for mange mennesker. Hjorten selv lever av plantekost. Næringskjeden denne gangen blir litt lengre: planter - hjort -menneske.” (s. 14)

Jenter prater, gutter drikker

Det samme mønsteret med heteroseksuelle par ser vi i et seinere kapittel, om forgiftning (sigaretter, alkohol og narkotika).

Kari har selskap, og de unge menn og kvinner danser og prater eller sitter tett sammen.

Ole har også selskap. Her drikkes det alkohol, og det er guttene som bruker narkotika, mens jenter opplever sexpresset.

Kjønnene justeres

Vi ser hvordan kjernefamilien framstilles som transhistorisk. Men med en nyanse:

I innledningen blir mannskjønnet framstilt som mer verdifull enn kvinnekjønnet:

Mannen er del av en lengre næringskjede enn kvinnen. I avslutningskapitlet er det kvinnen som står for de positive verdiene som popularitet og moral.

Ett kjønn = mann

I boken for 10. klasse introduseres det enkjønnede med et skjelett, som vi nokså klart ser er en mann.

Mannen brukes deretter til å beskrive hjernen, nervesystemet og hele kjertelsystemet.

I omtalen av for eksempel thyroidhormon, veksthormon og stresshormon er det bare ett uuttalt kjønn.

Homofil = mann

Homofili presenteres etter hvert. Man kan undres hvorfor bare mannlig homofili omtales (den kvinnelige omtales bare i forbindelse med organisasjoner for lesbiske)

Det å leve som enslig omtales så å si ikke i lærebøkene.

Og i den grad det omtales, framstilles det som en motsetning til det å etablere en kjernefamilie med mann og kvinne.

Kjernefamilien er implisitt

- Kjernefamilien står som en implisitt forutsetning i Læreplanen fra 1997, sier professor Knudsen.

- I tema som reproduksjon, fertilitet, prevensjon og abort, kropp og helse er det hele tiden kjernefamilien med to biologiske og sosiokulturelle kjønn som preger framstillingen. Kjernefamilien består av to biologiske og sosiokulturelle kjønn.

- Dekonstruksjonen er ikke tydelig i lærebøkene, avslutter Susanne V. Knudsen.

Men når eleven blir klar over binariteten i lærebøkene, kan hun begynne: Kjernefamilie mot enslig, heteroseksualitet i forhold til homoseksualitet, biseksualitet og transseksualitet, to seksuelle eller sosiokulturelle kjønn i forhold til ett. Som når vi leser at en enslig har mye større frihet enn de to i kjernefamilien, og at kjernefamilien kan ende i skilsmisse.

Referanse:

“Deconstructing the Nuclear Family in Norwegian Textbooks”. 2006. In: Eva Matthes og Carsten Heinze, red. Die Familie im Schulbuch. Bad Heilbrunn: Verlag Julius Klinkhardt, s. 279-94.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse