Vi tar en struts i desember

Å stikke hodet i sanden, for å slippe å følge med. Denne menneskelige egenskapen blir spesielt synlig rundt jul og nyttår.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blant briter som er bekymret for økonomien sin hver dag, er det bare ti prosent som jevnlig skaffer seg oversikt. (Foto: Colourbox)

Rundt jul og nyttår er det god økonomi og kaloririk mat som gjelder for mange. Selv om verken lommeboka eller magen har godt av det.

Bekymre seg er det færre som har gjort. Vi stikker hodet i sanden som en struts, for å slippe å få øye på det ubehagelige.

Dette er noe vi mennesker åpenbart er motivert for å gjøre, mener et team av psykologer ved Universitetet i Sheffield.

”Strutse-problemet” kaller de britiske forskerne det.

– På denne tiden av året er det svært mange mennesker som helt bevisst ikke sjekker bankkontoen sin, går opp på en badevekt eller sjekker kaloriinnholdet på baksiden av ribberullen, sier briten Thomas Webb som ledet forskergruppen.

Det pardoksale er at de samme menneskene ofte sier at de ønsker å ha kontroll med både økonomi og kaloriinntak.

Mennesker er sånn

– Hypotesen i forskningen vår er at vi mennesker har et spesielt anlegg for å opptre som den beryktede strutsen. At vi noen ganger stikker hodet ned i sanden, for å slippe unna informasjon og fakta, sier Webb i en pressemelding.

Selvfølgelig finnes det også andre grunner til at folk ikke følger med på vekta eller på regningene som kommer i postkassa. For eksempel kan både kaloritabeller og strømregninger være vanskelige å forstå.

– Men en god del mennesker unngår rett og slett å ta til seg informasjon de egentlig trenger, konstaterer Webb.

De stikker heller hodet i sanden.

Penger, kalorier, alkohol og miljø

For hvis vi lar være å følge med, slipper vi nemlig også unna de negative følelsene som er knyttet til handlingene våre. For eksempel slipper du å få vite hvor mye penger du egentlig har brukt.

Motivert uoppmerksomhet, kaller psykologene ved Universitetet i Sheffield dette fenomentet.

I en britisk finansundersøkelse viste det seg at blant de som daglig er bekymret for økonomien sin, var det bare 10 prosent som sjekket økonomien sin minst en gang i løpet av en måned.

Tilsvarende manglende motivasjon for å følge med på kaloriinntak, er det funnet blant overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Blant diabetikere som bør måle blodsukkeret sitt. Blant alkoholikere som ønsker å drikke mindre. Og blant miljøbevisste mennesker som ønsker å forbruke mindre.

For alle disse menneskene er det ikke mangel på informasjon som er problemet. Altså må det være noe annet.

Å stikke hodet ned i sanden som en struts, er et godt bilde på mange menneskers adferd. Men strutsen stikker ikke hodet ned i sanden for å hjemme seg. Så dum er den ikke. (Foto: (Illustrasjon: Colourbox))

De vanskelige endringene

Å skape varig endring i menneskers livsstil og adferd, viser seg ofte svært vanskelig.

Dette bekreftes nå gjennom stadig mer internasjonal forskning, ikke minst i sammenheng med overvekt og fedme, men også økonomi, miljø og andre områder endring er ønskelig.

Thomas Webb mener at dette stiller samfunnet overfor store utfordringer.

Forskningsprosjektet i Sheffield har som må å gi svar på hvorfor så mange mennesker i samfunnet, er så lite motiverte for å følge med på framdriften mot relativt klare mål de har satt seg og ønsker å nå.

Forskerne håper å kunne gi bedre råd om hvordan flere av oss kan få kontroll med både penger, kalorier, diabetes og alkohol.

PS:  Å hevde at strutsen i Afrika stikker hodet ned i sanden for å slippe å se seg omkring, er å gi den store fuglen et ufortjent dårlig rykte. Det ville ha vært en elendig strategi i møtet med rovdyr. Opphavet til myten kan være at struts noen ganger legger seg ned og spiller død, om den ikke greier å løpe fra store rovdyr.

Referanse:

Thomas L. Webb, Betty P. I. Chang and Yael Benn: The Ostrich Problem’: Motivated Avoidance or Rejection of Information About Goal Progress. Social and Personality Psychology Compass 7/11 (2013): 794–807, 10.1111/spc3.12071. Se artikkelen i fulltekst (pdf)

Powered by Labrador CMS