Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Vil få hasjrøykerne ut av båsen

Personer som bruker cannabis, blir ofte sett på som ofre og misbrukere. Det provoserer sosialantropolog Flore Singer Åslid.
31.3 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Å si at alle som bruker cannabis per definisjon er misbrukere, blir det samme som å si at alle som drikker, er alkoholikere, mener Singer Åslid som er post.doc-stipendiat ved NTNU.

Hun er lei av at cannabisbrukere blir satt i bås og at det stort sett er de problematiske sidene ved cannabis som blir diskutert.

I et post.doc-prosjekt som er finansiert av Forskningsrådet, skal hun studere cannabisbruken blant personer over 30 år med et høyt forbruk av stoffet over tid.

– Jeg vil bidra til at vi får en dypere innsikt i problemstillingen bygd på brukererfaringer. Det er de som faktisk bruker stoffet, som har mest kunnskap om hvorfor de bruker det, når de bruker det, sammen med hvem og hvor mye. Men de har sjelden blitt hørt, mener Singer Åslid.

Bruk eller misbruk?


Flore Singer Åslid

Det er et utbredt syn at cannabis skaper avhengighet og må behandles, men ifølge sosialantropologen er det mye mer komplekst enn det.

Mange bruker stoffet for å slappe av og ha det artig, akkurat som alkohol, noen for å håndtere smerte, mens andre bare er nysgjerrige.

– Forskningsmessig vet vi fra før at de aller fleste ikke får store problemer og kommer til å forminske forbruket sitt over tid. Veldig få av dem jeg har snakket med, opplever sin egen bruk som misbruk, påpeker Singer Åslid.

Hennes foreløpige erfaringer er at avhengighet eller «misbruk» ikke nødvendigvis handler om hvor mye en person røyker. Det avgjørende er konteksten cannabisen brukes i, noe som omfatter blant annet personens alder, livssituasjon, familiebakgrunn og psykiske helse.

– Må se helheten

Den ene gruppen deltagere i studien hennes består av velintegrerte personer med jobb, familie og venner, såkalte rekreasjonsbrukere.

Den andre gruppen deltagere er mer sosialt marginalisert og har kanskje ikke jobb, utdanning eller et nettverk utenfor rusmiljøet.

I den siste gruppen kan cannabisbruken ofte oppleves som et tilleggsproblem eller forverre et allerede eksisterende problem. For rekreasjonsbrukerne kan cannabisbruken derimot være like uproblematisk som å ta seg en pils, ifølge Singer Åslid.


Sosialantropolog Flore Singer Åslid skal studere cannabisbruken blant personer med et høyt forbruk.

– Avhengigheten skjer ikke i et vakuum, men i en større sammenheng. Så lenge man ikke tar hensyn til det, vil man heller ikke kunne etablere hverken effektiv forebygging eller behandling, understreker sosialantropologen.

Hun forklarer at det som regel er de som er mest sårbare, som vanligvis utvikler problemer på sikt. Stigmatiseringen gjør det ofte vanskelig å fange dem opp før det er for sent.

– For disse er det viktig at vi får et mer pragmatisk og mindre moralistisk syn på cannabis generelt slik at de kan de få hjelp uten å bli dømt.  

Mer effektiv politikk

Sosialantropologen håper forskningen hennes kan bidra til en mer nyansert cannabisdebatt.

– Det er ikke mulig å snakke om at cannabis er farlig eller ufarlig uten å se på konteksten. Stoffet i seg selv er bare en bitteliten del av en helhet.

– En bruker sa en gang: «Misbruk er å bruke hasjen slik at du ikke har noen glede av den. Og det må gå an å legge til at omgivelsene dine også skal trives».

Et viktig mål med prosjektet er å identifisere hvilke faktorer som bidrar til problematisk bruk og avhengighet på den ene siden, og hva som legger til rette for mer uproblematisk bruk på den andre siden.

– Når vi vet det, blir det også mulig å håndtere cannabisbruk på en mer effektiv måte i dagens samfunn, mener Singer Åslid.

Lenke: Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.