Norske og russiske forskere har i samarbeid jobbet med å kartlegge folkehelsa i Arkhangelsk, nordvest i Russland. Tilstanden på den russiske folkehelsa er verken god eller stabil: Den har forverret seg dramatisk de siste årene.

Russland har lavest forventet levealder i Europa. Nordvest i Russland er levealderen enda lavere og blant samiske menn på Kolahalvøya er den ikke høyere enn 38 år.

- Statistikk fra Verdens helseorganisasjon fra 2003 viser at forventet levealder fortsetter å synke og at hjerte- og kardødsfall øker, forteller professor Odd Nilssen ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Det russiske paradoks

Tilsvarende tall kom også fram i den norsk-russiske undersøkelsen av 4 000 kvinner og menn fra Arkhangelsk-området i 1999-2000. Odd Nilssen var ansvarlig for undersøkelsen på norsk side og har brukt de siste to årene til å analysere dataene. Hovedvekt har vært lagt på problemstillinga: Hvorfor øker hjerte- og kardødeligheten i Russland mens den går ned i resten av den vestlige verden?

- Våre analyser viser at beboerne i Arkhangelsk-området ikke burde være mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk i vesten. Snarere tvert imot, de kommer gunstigere ut både med hensyn på blodtrykk, fettstoffer i blodet, fysisk aktivitet, vekt og genetikk, sier Nilssen om det han betegner som det russiske paradokset.

Dermed så han seg nødt til å forkaste hypotesen om hjerte- og karsykdommer som hovedårsak til de høye dødstallene.

Vodka og røyk

De eneste kategoriene hvor russerne i undersøkelsen kom dårligere ut enn sine vestlige landsmenn, var alkoholkonsum og røyk. Ved å sjekke alkoholkonsumet med levertester blant begge kjønn i Arkhangelsk avdekket man dobbelt så høye verdier som i Tromsø.

Og Tromsø ligger over landsgjennomsnittet i Norge.

Dessuten er det ifølge Nilssen en klar indikasjon på at russerne underrapporterer om faktisk forbruk. Det kan ha en sammenheng med at russerne må gjennom en årlig legesjekk for å kunne fortsette i arbeidet.

Resultatet fra en spørreundersøkelse forsterker inntrykket ytterligere. Hele 60 prosent av mennene og 36 prosent av kvinnene havnet i kategorien hasardiøst alkoholforbruk i testen.

- Det tyder på at en stor prosent av dødsårsakene kan skyldes feil klassifisering. Mange dødsfall som er tilskrevet hjertedød, kan skyldes et overdrevet alkoholforbruk, uttaler professor Nilssen.

Det er denne hypotesen han nå ønsker å undersøke nærmere i samarbeid med russiske forskere. Den formelle tillatelsen er i orden, kun finansiering mangler.

Strider om årsaken

- Undersøkelsen vil være interessant fordi så mange forskere har skrevet om økningen av hjerte- og kardøsdfall uten å si noe med sikkerhet om hvorfor, fortsetter Nilssen.

Russiske hjertespesialister i Arkhangelsk antyder at den høye dødeligheten skyldes psykososiale og sosioøkonomiske forhold, men det er vanskelig å tenke seg at dette forklarer alt, mener samfunnsmedisineren.

- Optimismen fra begynnelsen av 1990-tallet med Sovjetunionens fall skulle ikke primært forårsake psykososialt stress, men likevel steg dødeligheten.

Nilssen mener dette forsterker inntrykket av feil i diagnosene.

- Vi vet at tilsyn og fastsetting av dødsårsak ofte foretas av de yngste og ferskeste legene, det er det dårligst betalte legearbeidet og nesten helt uten prestisje. Dessuten utsettes legene for et stort press fra familien til de avdøde for å avgi en sosialt akseptabel dødsårsak, forklarer forskeren.

Upopulær Gorbatsjov

Viser det seg at vodkakonsumet er drepende i Russland, vil det likevel være vanskelig å bøte på situasjonen. Tidligere president Gorbatsjov forsøkte i 1984 å gjøre alkohol mindre tilgjengelig for folket ved å øke prisen. Selv om forventet levealder økte med to år i løpet av det året restriksjonene varte, klarte presidenten aldri helt å gjenvinne sin popularitet etter prisøkningen.

- Det er klart at vår undersøkelse vil rokke ved en sentral del av russisk kultur og samfunnsliv. Men vi skal ikke glemme at store mengder vodka er giftig. Den påvirker hjertemuskulaturen, sier Nilssen og mener russerne er lite villig til å innrømme akkurat det.

- Det er litt nedslående å høre russiske kolleger ikke ta problemene ved vodkadrikking på alvor. I stedet kommer de med uttalelser av typen vodka med alkoholinnhold på 40 prosent er ikke skadelig for mennesker. Det viser at skadevirkningene ved alkohol er lite erkjent selv i medisinske kretser.

Mistro blant folket

Blant folket er det enda verre. De betrakter vodka som et næringsstoff. Dessuten er vodka det eneste som er billig og tilgjengelig for alle. Når Nilssen spør dem direkte om de kan leve med høyere pris på vodkaen bare maten blir billigere, er svaret: Maten blir ikke billigere.

Samfunnsmedisineren håper derfor at en ny studie kan dokumentere at noe av skylda for de høye dødstallene i Arkhangelsk skyldes overdrevet alkoholforbruk. Det kan igjen være med på påvirke holdningene i befolkningen og gjøre det mulig for russiske helsemyndigheter å sette i gang tiltak.