Alkohol og fedme kan gi økt risiko for kreft

Kost- og livsstilsfaktorer kan påvirke risikoen for kreft. Høyt alkoholinntak øker risiko og fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm. Fedme gir generelt økt kreftrisiko.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Både fedme og alkohol kan øke risikoen for å få kreft. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

KMI

KMI eller på engelsk BMI er definert som en brøk der teller er vekt i kg, og nevner er høyden angitt i meter i 2. potens (kg/m2). Normalvekt defineres som en KMI mellom 18,5 og 25 kg/m2. Overvekt defineres ved KMI 25,0–29,9 og fedme ved KMI 30 eller høyere.

 

Tabell over livsstilsfaktorer og kreftrisiko

I 2007 ga ”The Word Cancer Research Fund (WCRF)” ut en stor rapport basert på en gjennomgang av all publisert forskning innen feltet kosthold, ernæring og fysisk aktivitet i forhold til kreftrisiko.

Der ble det vist at det var en tydelig sammenheng mellom flere livsstilsfaktorer, hvordan vi lever og hva vi spiser, og kreft. Sammendragstabell fra den store rapporten finnes her.

Den samme rapporten viste også til tydelig sammenheng mellom fedme og flere kreftformer.

 

Kreft i tykk-og endetarm, såkalt kolorektalkreft, er en alvorlig sykdom. Denne kreftformen har i mange studier vist seg å være nært koblet til vår livsstil og hva vi spiser og drikker.

I vår vestlige verden er kolorektalkreft den nest vanligste kreftformen (som rammer kvinner og menn) og den med nest høyest dødelighet. Det er vist seg å være store geografiske forskjeller når det gjelder hyppighet av denne kreftformen.

Geografiske forskjeller og data fra innvandringsstudier har ført til at forskerne mener livsstilsfaktorer har stor betydning for forekomst og utvikling av kolorektalkreft.

Det er nå publisert to store internasjonale studier som viser klar sammenheng mellom alkohol, rødt kjøtt, røyking, diabetes, fysisk aktivitet og risiko for kolorektalkreft og at fedme gir økt risiko for flere kreftformer. En av forfatterne på begge artiklene er norske Christine L. Parr.

Alkohol og kolorektalkreft

Parr er postdoktor ved Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo og avsluttet i 2009 et forskningsopphold ved George Institute for International Health i Sydney.

Sammen med forskere der har hun publisert en større meta-analyse av hva som kan gi økt risiko for kolorektal kreft.

– Resultatene fra denne analysen viste at et høyt alkoholinntak klart gir størst økning i relativ risiko for kolorektalkreft, på omtrent hele 60 prosent.

– Videre viste resultatene at høyt inntak av rødt kjøtt øker relativ risiko med cirka 20 prosent. Det samme gjør daglig røyking, diabetes og fedme, sier Parr.

Hun legger også til at relativ risiko betyr i denne sammenhengen at man sammenlikner kreftforekomst i to grupper, for eksempel blant daglig røykere i forhold til de som ikke røyker.

Fysisk aktivitet forebygger

– Et positivt funn var at de som var fysisk aktive hadde 20 prosent lavere risiko for kolorektalkreft, sier Parr.

En meta-analyse er en oppsummering av resultater fra mange forskjellige vitenskapelige studier innen samme tema. Resultatene fra en meta-analyse tar altså for seg og sammenfatter resultater fra mange forskningsartikler.

– Skal vi benytte vitenskapelige resultater til for eksempel å gi kostholdsråd til befolkningen er det viktig at vi benytter resultater som mange har kommet fram til i uavhengige studier og ikke bare resultater fra en eller få enkeltstudier, legger Parr til.

Fedme gir økt kreftrisiko

Christine L. Parr. (Foto: Foto: Marte Gråberg, Kreftforeningen)

Overvekt er en kjent risikofaktor for flere kreftsykdommer i vår vestlige verden, men det har vært lite kjent hvilken betydning fedme har for kreftutvikling i den asiatiske befolkningen.

Asiatere har tradisjonelt vært slanke, men antallet overvektige og fete er nå sterkt økende i mange asiatiske land, noe som kan ha betydning for sykdomsrisiko. Parr har sammen med internasjonale forskere nylig publisert en artikkel basert på sammenslåing av data fra 39 enkeltstudier innen overvekt/fedme og kreft.

Til sammen omfatter denne fellesstudien analyserte data på kroppsmasseindeks (KMI) og død som skyldes kreft fra over 424 000 personer fra Asia, Australia og New Zealand.  

– Vi vet at det nå er over én milliard mennesker på verdensbasis som er overvektige eller fete og at dette kan føre til at flere får kroniske sykdommer, inkludert kreft. Faktisk er overvekt og fedme rangert som den 7. viktigste årsak til død på verdensbasis, forteller Parr.

– Resultatene viste at risiko for å dø av kreft økte betydelig når KMI var over 30, sammenliknet med de som hadde normal kroppsvekt. Relativ risiko for død fra alle former for kreft sett under ett, økte fra 1 til 1,21, sier Parr.

En økning i relativ risiko fra 1 til 1,21 tilsvarer en økning på 21 prosent og betyr at blant personer med KMI over 30 var det 21 prosent flere som døde av kreft enn blant de normalvektige.

Dataene viste at ved fedme var det en økning i risiko for død fra kreft i tykktarm (50 prosent), endetarm (68 prosent), bryst for kvinner over 60 år (63 prosent), underlivskreft (165 prosent), prostata (45 prosent) og for leukemi (66 prosent).

Asia opplever nå nærmest en fedmeepidemi og en eksplosiv økning innen diabetes 2 og røyking.

– Det er nå viktig at det utarbeides effektive strategier for å hindre overvekt og fedme i Asia, som for resten av verden, for å redusere videre økning i antall tilfeller av kreft og andre kroniske sykdommer, konkluderer Parr.

Christine Parr arbeider nå sammen med sin veileder Ph.D Marit Veierød (også ved Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo) med forskning for å komme fram til gode kostråd som kan forebygge kreft.

Referanser:

Huxley m.fl.: The impact of dietary and lifestyle risk factors on risk of colorectal cancer: a quantitative overview of the epidemiological evidence, International Journal of Cancer 2009; 125: 171-180, doi: 10.1002/ijc.24343.

Parr m.fl.: Body-mass index and cancer mortality in the Asia-Pacific Cohort Studies Collaboration: pooled analyses of 424 519 participants, The Lancet Oncology, Volume 11, Issue 8, Pages 741 - 752, August 2010, doi:10.1016/S1470-2045(10)70141-8.

Powered by Labrador CMS