Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Mange overgrepsofre blant kvinnelige innsatte

Kvinnelige innsatte i norske fengsler er en sosialt marginalisert gruppe. Seks av ti har vært utsatt for seksuelle overgrep, fire av ti også som barn.
1.11 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Syv av ti har så omfattende rusproblemer at dette har ført til økonomiske, sosiale og helsemessige problemer. Seks av ti av kvinnene oppgir at de har tenkt på å ta sitt eget liv før soning.

Dette viser en undersøkelse førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold har gjennomført i de tre kvinnefengslene vi har her i landet. 

Kriminalitet kan i stor grad forklares ut fra sosiale eller sosioøkonomiske skiller. Problemområdene kvinnene sliter med er så omfattende og sammensatte at det ikke vil være godt nok bare å legge til rette for individuell oppfølging under soning.

Mange vil også trenge tett og helhetlig oppfølging over lengre tid etter soningsoppholdet. 

– Kvinnene som har vært utsatt for overgrep i barndommen, trenger psykologisk oppfølging, påpeker Amundsen. 

– På denne måten kan de få muligheten til å bearbeide opplevelsene, samtidig som de kan lære mestringsstrategier for å unngå lignende overgrep i framtiden.

Blandet misbruk

Blandingsmisbruk er svært vanlig. Syv av ti av kvinnene har brukt amfetamin og/eller kokain, mens fire av ti har brukt heroin. I tillegg har kvinnene brukt benzodiazepinpreparater som Rohypnol eller Mogadon, eller fleinsopp.

Amundsen spurte også kvinnene om hvilke problemer bruken av rusmidler har ført til for dem. Seks av ti kvinner i utvalget oppgir aggresjon, mens fire av ti nevner helseproblemer. Halvparten har økonomiske problemer.

Så mye som seks av ti oppgir at bruken av rusmidler har ført til problemer med familie og venner. Det er til ettertanke at bare to av ti får noen form for behandling.

– Mindre enn en femtedel får et behandlingstilbud mens de sitter inne, til tross for at halvparten av informantene oppgir at de ville tatt imot et slikt tilbud, påpeker Amundsen videre.

– Rusreformen i 2004 førte til at de regionale helseforetakene overtok det fylkeskommunale ansvaret for spesialiserte tjenester overfor rusmisbrukere.

– Når mindre enn to av ti kvinner tilbys behandling under soningsoppholdet, mens mer enn halvparten oppgir at de ønsker et slikt tilbud, er dette en indikator på at intensjonen om tilgjengelighet og brukermedvirkning svikter, sier hun.

Psykisk helse før soning

Amundsen spurte også de innsatte om deres psykiske helse før de startet soningen. Det er godt kjent at rusmisbruk lett fører til psykiske problemer som depresjon og selvmordstanker.

Manglende sosialt nettverk og ensomhet kan også bidra til å forverre situasjonen.

Åtte av ti kvinner oppgir at de har vært alvorlig deprimert før soning, syv har slitt med angst, og seks har vurdert å ta sitt eget liv. Hele fire av ti kvinner har aktivt forsøkt å ta sitt eget liv før soningsoppholdet.

– Av de som har opplevd å være alvorlig deprimert før soning har bare tre av ti oppsøkt hjelp, og ikke alle opplevde at den hjelpen de fikk var god nok.

Barn som utsettes for overgrep er sårbare, spesielt fordi tidlige erfaringer danner grunnlag for hvordan barnet senere oppfatter seg selv. Psykiske problemer og negativt selvbilde kan være direkte følger av seksuelle overgrep.

– Det er verdt å merke seg at alle de som var utsatt for overgrep som barn, også er blitt utsatt for overgrep som voksne, sier Amundsen.

– Når barn og unge i den perioden av livet da de er på søken etter egen identitet blir krenket på en så alvorlig måte, fører dette lett til frustrasjon, aggresjon og opplevelse av avmakt.

– Dette kan igjen bli til hinder for videre vekst og utvikling. I en slik situasjon er det lett å forstå at selvfølelsen blir så lav at mange som voksne ubevisst søker seg inn i nye relasjoner preget av vold og avmakt, avslutter Amundsen.

Referanse:

Marie-Lisbet Amundsen: Kvinnlig innsatte og sosial marginalisering, Spesialpedagogikk, nr.1-2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse