Slik virker fleinsopp

Virkestoffet i den psykedeliske soppen ser ut til å hemme hjernedelen som holder orden oppe i toppen. Det kan av og til være bra.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fleinsopp (Psilocybe semilanceata). (Foto: Wikimedia Commons/Patrick Ullrich)

Fleinsoppen er en av flere sopparter som inneholder stoffet psilocybin. Det gjør noe med hjernen.

Substansen kan gi visuelle og mentale hallusinasjoner, intens følelse av lykke og oppstemthet, åndelige opplevelser og en forstyrret oppfatning av tida og omgivelsene. På den negative sida kan stoffet gi deg kvalme og angstanfall.

Men hva er det ved psilocybin som setter hjernene våre i fritt spinn?

- Det har i alminnelighet vært antatt at psykedeliske stoffer virker ved å øke nerveaktiviteten. Våre resultater stiller imidlertid spørsmål ved dette, skriver David Nutt fra Imperial College London i en av to forskningsartikler om psilocybin som nylig er publisert.

Etter å ha skannet hjernene til ei lita gruppe forsøkspersoner på placebo eller ekte vare, konkluderer nemlig Nutt og kollegaene med at stoffet heller hemmer aktiviteten i toppen.

Nå mener de at psilocybin kan bli morgendagens medisin mot depresjon.

Holder orden

Det var særlig aktiviteten i områdene medial prefrontal cortex og i posterior cingulate cortex som sank under påvirkningen av det psykoaktive stoffet.

Dette er kontaktpunkter som er spesielt godt knyttet til de andre delene av hjernen, og aktiviteten her er ofte markant høyere enn i de fleste andre hjerneområder.

- Disse midtpunktene innskrenker vår opplevelse av verden og holder orden i den. Nå vet vi at deaktivering av disse regionene fører til en tilstand hvor verden oppleves som merkelig, sier Nutt i ei pressemelding.

Mer levende minner

Den andre undersøkelsen fra samme forskningsgruppe, publisert i British Journal of Psychiatry, viste at psilocybin også ser ut til å forsterke opplevelsen av minner.

Deltagerne ble oppfordret til å tenke på sterke, gode minner mens de enten fikk soppstoffet eller placebo.

Resultatene viste at minnene ble mer levende med ekte vare. Noe av virkningen så også ut til å holde seg i tida etter forsøket. Deltagerne ble bedt om å rapportere om eventuelle endringer i følelsen av velvære to uker etterpå.

Da viste det seg at de som hadde hatt de livligste erindringene kjente størst positiv endring etterpå. En tidligere undersøkelse viste at folk med angst hadde færre tegn på depresjon hele seks måneder etter en eneste dose med psilocybin.

Koblinga til depresjon er ikke tilfeldig.

Aktivitet under depresjon

Hos mennesker med depresjon er aktiviteten i medial prefrontal cortex ofte høyere enn normalt, men synker etter effektiv behandling, skriver Nutt og kollegaene i en artikkel som ble publisert i siste nummer av PNAS.

Mange midler mot depresjon demper nettopp dette senteret i hjernen. Dermed er det sannsynlig at dette kan forklare antidepressive effekter som har vært knyttet til psilocybin, skriver forskerne.

De understreker imidlertid at undersøkelsene av stoffet er for få og små til å trekke noen sikre konklusjoner. Det kan også være faktorer ved de nye studiene som hadde innvirkning på resultatene.

Kontroversiell forsker

Forskerne brukte for eksempel testpersoner som hadde tidligere erfaring med stoffet. Det kan ha påvirket både oppfatningen av minnene og følelsen av velvære etter forsøket.

Nutt er heller ikke en ukontroversiell forsker. Han har gjentatte ganger argumentert for at narkotiske stoffer bør vurderes ut ifra hvor skadelige de er i forhold til lovlige stoffer og aktiviteter.

På bakgrunn av slike vurderinger har han for eksempel konkludert med at bruk av ecstasy er mindre skadelig enn å ri på hest, og at alkohol og tobakk er farligere enn LSD.

I 2009 måtte han gå fra sin stilling som leder av Advisory Council on the Misuse of Drugs på grunn av dette.

Referanser:

D. J. Nutt et al., Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin, Proceedings of the National Academy of Sciences, Online early edition, 23. januar 2012.

R. L. Carhart-Harris et al., Implications for psychedelic-assisted psychotherapy: a functional magnetic resonance imaging study with psilocybin, British Journal of Psychiatry, Online 26. januar 2012.

Powered by Labrador CMS