Rangerer narkotiske stoffer

Alkohol og tobakk er mer skadelig enn cannabis og ecstasy, konkluderer britiske forskere. De har gjennomført en rangering av forskjellige narkotiske stoffer.
24.3 2007 05:00

Forskerne ble bedt av britiske myndigheter om å rangere skadeligheten av forskjellige typer narkotikamisbruk.

Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet The Lancet.

Rangeringen er et forsøk på en vitenskapelig sammenligning av de sosiale og helsemessige kostnadene ved forskjellige typer narkotikabruk.

 

Forskerne poengterer selv at det er mange problemer ved en slik sammenligning, og at den fortsatt er forenklet.

Ingen rangering i Norge

I Norge finnes det ingen offisiell rangering av narkotiske stoffer. Vi har kun narkotikalista som ramser opp hvilke stoffer som til en hver tid er klassifisert som narkotika.

- Dette er ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken, nemlig spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer, sier Svanaug Fjær, forskningsleder ved Rokkansenteret.

- I Norge har standpunktet vært at man ikke har ønsket å skille mellom slike stoffer. Det finnes imidlertid rettspraksis hvor man behandler harde stoffer strengere, sier Fjær.

Sannferdig og ordentlig

- I opplysningssammenheng syns jeg det er viktig å vite noe om stoffenes farlighet, sier hun.

- Det er viktig at man får mest mulig sannferdig og ordentlig opplysning om at stoffene har ulik farlighet, og at de er ulike i forhold til risiko for avhengighet, sier Fjær.

- En av de uheldige sidene ved den norske narkotikapolitikken er tilsløringen av denne informasjonen, sier hun.

- For eksempel er det forskjell på stoffer som gir en rusvirkning, og stoffer som i tillegg kan lamme åndedrettssystemet. Sånn sett har for eksempel heroin en helt annen kvalitet ved seg, sier hun.

Fjær poengterer at en slik rangering også kan være problematisk.

- For det første vil det alltid være kontroverser rundt den vitenskaplige kvaliteten på denne formen for rangering. For det andre har en rangering en svært begrenset verdi i forhold til rusproblematikken som et svært sammensatt problem på individnivå.

ABC

I Storbritannia har man operert med en rangering av narkotiske stoffer i et ABC-system. Poenget med systemet var å gjøre det mulig å kontrollere bestemte stoffer ut fra skadelighet enten i forhold til individer, eller i forhold til samfunnet.

 

- Dagens system for narkotikaklassifisering er heller tilfeldig i måten det vurderer skade på, sier David Nutt ved University of Bristol i Storbritannia, til tidsskriftet Nature.

Han har vært med på å utarbeide den nye rangeringen, og mener dagens britiske lovgivning er formet like mye av politiske fordommer som av de faktiske truslene disse stoffene utgjør.

Vanskelig

Denne typen rangeringer er omdiskuterte, og det er bred enighet om at de er vanskelige å få til.

Forskjellige typer narkotikabruk utgjør mange forskjellige typer trusler. Noen stoffer kan du få en overdose av og miste livet. Andre stoffer, som alkohol, får foreldre til å glemme sitt ansvar hjemme.

Å sammenligne denne typen fysisk og sosial skade, både for kortsiktige og langsiktige effekter, er veldig vanskelig.

- Vi vet litt om stoffene og avhengighet, men det vil alltid være snakk om en interaksjon mellom stoff og person, sier Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- Alkohol gjør mest skade

- Dessuten er det veldig få rusmisbrukere som bare bruker ett rusmiddel. De bruker gjerne flere. De som tas i trafikken bruker for eksempel gjerne flere stoffer på en gang, sier Mørland.

- Det er klart det er forskjeller på de ulike rusmidlene, men jeg vet ikke helt hvor mye man får ut av en slik sammenligning, sier han.

- Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.

- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.

Spurte eksperter

For å gjennomføre sin sammenligning brukte de britiske forskerne et relativt enkelt system.

Først etablerte de tre forskjellige trusselkategorier; fysisk skade, avhengighet og sosial skade.

Hver av disse tre kategoriene ble så delt inn i tre undergrupper.

 

Deretter tok forskerne kontakt med forskjellige eksperter - inkluderte psykiatere spesialisert på avhengighet, politifolk, kriminalteknikere, kjemikere og leger.

De ble bedt om å rangere 20 forskjellige narkotiske stoffer på en skala fra én til tre for hver av de ni kategoriene.

Problemer

Resultatet ble at heroin og kokain havnet på topp som mest farlige. Disse stoffene er plassert i klasse A i dagens britiske system. Det er ecstasy også, som ramlet helt ned på 18. plass i den nye rangeringen.

Studiens forfattere poengterer selv problemer med en slik rangering. For eksempel finnes det forskjellige versjoner av bestemte typer narkotiske stoffer. Noen sammensetninger er farligere enn andre.

Bruk av to forskjellige stoffer samtidig kan også rote til resultatene. Det kan for eksempel være tilfellet for cannabis, som vanligvis røykes sammen med tobakk. Det kan ha gitt en overdrevent høy rangering av cannabis på skalaen, noterer forskerne.

Tror ikke på skremmebilder

- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.

Sammen med Nutt og flere kollegaer, skal han utarbeide en anbefaling til det britiske parlamentet som leveres senere i år.

- Dagens system er ikke brukbart. La oss behandle folk som voksne mennesker. Vi burde ha en mye mer gjennomtenkt debatt om hvordan vi skal håndtere farlige narkotiske stoffer, sier Nutt til BBC.

Han poengterer at én person dør hver uke i Storbritannia på grunn av alkoholforgiftning. Mindre enn 10 dødsfall i året er knyttet til bruk av ecstasy.

Nutt mener skremmebilder ikke er med på å avskrekke folk, men at de ganske enkelt er med på å undergrave de viktige advarslene om farene ved narkotiske stoffer.

Referanse:

David Nut, Leslie A King, William Saulsbury og Colin Blakemore; Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse; The Lancet, Volume 369, Nummer 9566, 24. mars 2007; DOI:10.1016/S0140-6736(07)60464-4.

Lenker:

Nature: Scientists devise ranking table for drugs
BBC: Scientists want new drug rankings
BBC: Drug laws “need major overhaul”

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

De britiske forskernes liste

1) Heroin
2) Kokain
3) Barbiturater (legemiddelstoffer brukt mot angst, søvnproblemer og epilepsi)
4) Gatemetadon
5) Alkohol
6) Ketamin
7) Benzodiazepiner (legemiddelstoffer brukt mot angst, søvnproblemer og epilepsi)
8) Amfetamin
9) Tobakk
10) Buprenorfin (opioid brukt mot opiatavhegighet, for eksempel Subutex)
11) Canabis
12) Løsemidler
13) 4-MTA (et amfetaminderivat)
14) LSD
15) Methylphenidat (amfetaminlignende medikament, som Ritalin, brukt mot ADHD)
16) Anabole steroider
17) GHB
18) Ecstasy
19) Alkylnitrater (også kalt poppers - kommer i væskeform som brukeren inhalerer)
20) Khat

Kilde: The Lancet

Storbritannias ABC-rangering

Klasse A
Kokain/crack
Heroin
Ecstasy
LSD
Fleinsopp
Krystall-metamfetamin

Klasse B
Amfetaminer

Klasse C
Cannabis
Ketamin

Kilde: BBC

Forskernes skadekategorier

Fysisk skade
Akutt
Kronisk
Intravenøs

Avhengighet
Rusopplevelsens intensitet
Psykologisk avhengighet
Fysisk avhengighet

Sosial skade
Beruselse
Annen sosial skade
Helsekostnader

Kilde: The Lancet

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.