Danske yrkesskoleelever som ikke får lærlingplass er i særlig stor fare for å få alvorlige problemer med hasj, mener rusmiddelforsker.
AnneRinggaardjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskeren forteller at en stor gruppe danske ungdommer starter på mange ulike utdanninger uten å gjennomføre. (Foto: Colourbox)
Fakta:
Mange flere unge i Danmark røyker hasj enn i Norge og Sverige.
På europeisk plan er det også en større andel av den danske befolkningen som har prøvd hasj enn i noe annet land, viser data fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction.
I boken Cannabis. Forbruk, intervention og marked i Danmark, beskriver forskere hvordan cannabis er blitt normalisert siden det begynte å florere blant danske ungdommer på 1960-tallet.
Tradisjonelt har rettssystemet betraktet hasj som mer uskyldig enn andre ulovlige stoffer, og i 1969 bestemte Folketinget at politiet ikke skulle slå like hardt ned på bruk og besittelse av cannabis som ved andre former for narkotika.
I 2011 ble narkotikaloven skjerpet, slik at hasj nå er sidestilt med andre stoffer som heroin, kokain og amfetamin.
Tusenvis av danske yrkesskoleelever får det ene avslaget etter det andre når de ringer rundt for å finne en lærlingplass. Avslagene rammer en stor gruppe svake elever så hardt at de risikerer å få alvorlige problemer med hasj eller andre stoffer.
Mange utvikler et så alvorlig misbruk at de trenger behandling, forteller rusmiddelforsker.
– En stor gruppe ungdommer starter på det ene undervisningsforløpet etter det andre, uten å gjennomføre. Særlig de som har problemer med hasj, sliter med å få seg en praksisplass. Da er det en stor risiko for at misbruket blir mer alvorlig, sier Mads Uffe Pedersen fra Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus universitet i Danmark.
Pedersen og kollegene hans har undersøkt hvilke danske ungdommer mellom 15 og 24 år som utvikler stoffproblemer som krever behandling.
Det er særlig yrkesskoleelever og de som ikke går på skolen som er i faresonen, viser forskernes undersøkelse.
Høyere risiko
I forhold til elever på allmennfag, er det tmellom tre og fire ganger høyere risiko for misbruk blant yrkesskoleelever, konkluderer forskerne, som har intervjuet og samlet inn opplysninger om tusenvis av ungdommer.
– Mange kommer fra oppsplittede familier, har en belastet fortid og svært liten selvtillit eller andre psykiske problemer, sier Pedersen om ungdommene som har problemer med narkotika.
En tredjedel gjennomfører ikke
Hver tredje elev som melder på seg en yrkesskole dropper ut. Unge med et begynnende hasjmisbruk er ofte blant den tredjedelen. Mange slutter allerede etter grunnundervisningen fordi de ikke får seg en praksisplass.
– Det er synd, for de vil gjerne ha et strukturert liv. De vil gjerne ha en jobb og stå opp om morgenen, sier forskeren.
Når de har droppet ut av skolen, øker misbruket. I de fleste tilfellene mister de dessuten kontakt til velfungerende venner og forbilder.
– Det er en stor risiko for at de søker tilbake til hasjvennene sine, for de føler seg mindre verdt når de er sammen folk som ikke røyker. Hasjvennene krever derimot ikke så mye. Sammen med dem kan de slappe av, sier mange av dem jeg har snakket med, forteller Pedersen.
Andre unge ser ned på hasjrøykerne
De fleste yrkesskoleelevene holder seg unna cannabis: De røyker det aldri eller bare en gang imellom, og de tar avstand fra dem som ikke kan styre forbruket sitt.
Det forteller antropolog Betina Bang Sørensen fra Center for Interventionsforskning på Statens Institut for Folkesundhed i Danmark. Hun har observert hverdagen til elevene og utført fokusgruppeintervjuer på fire tekniske skoler. Undersøkelsen hennes er en del av et pågående prosjekt om trivsel på disse skolene.
De mest hasjavhengige elevene røyker hasj om morgen før de drar på skolen. Hvis de dropper ut fordi de ikke får noen praksisplass, eskalerer misbruket ytterligere, sier rusmiddelforsker. (Foto: www.colourbox.com)
– Hvis en elev utvikler et problematisk forbruk av hasj, kan det være en risiko for at vedkommende blir ekskludert fra vennegruppen, sier Sørensen.
Noen røyker om morgenen
Annonse
Ungdommene Sørensen intervjuet, fortalte uoppfordret om skolekamerater som røyker hasj daglig.
– Flere kjenner historier om elever som røyker hasj i skoletiden, noen også om morgenen før de drar på skolen. Elevene synes ikke det er i orden hvis man kommer synlig påvirket på skolen, forteller Sørensen.
Det er uakseptabelt fordi det er farlig å arbeide med redskapene og maskinene man bruker på de tekniske utdannelsene.
Ikke kult å være fjern
Hvis en elev blir tatt med hasj eller er påvirket i skoletiden, blir vedkommende kastet ut, ifølge reglene på de tekniske skolene Sørensen har undersøkt.
Men uten skoleplass blir det enda vanskeligere å bli stoffri, sier Mads Uffe Pedersen, som understreker at de fleste unge misbrukerne gjerne vil slutte.
– Det er mange eksempler på at det hjelper å ha ungdomsrådgivere på yrkesskolene, sier han.
Avvenning er ikke nok
Et avvenningsprogram er dessverre ikke alltid nok.
– Det krever en helhetsinnsats. Behandling er bra, men det må mer til, sier Pedersen. – De unge misbrukerne blir må ha noe meningsfullt å gjøre. De trenger noe å stå opp til.
For tiden er det omkring 10 000 yrkesskoleelever som mangler praksisplass.
Mads Uffe Pedersen har skrevet om unge hasjmisbrukeres forhold til venner og familie i den forskningsbaserte antologien Cannabis. Forbruk, intervention og marked i Danmark. I samme bok analyserer Betina Bang Sørensen og kolleger elevsamtaler om rusmidler. Boken er nettopp gitt ut.
