Hvorfor er det noen kvinner som ikke klarer å stumpe røyken når de får barn i mangen?

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 18 prosent av gravide røyker, og at bare 8 prosent av dem klarer å slutte før termin.

Samtaler med syv gravide kvinner belyser hvilken funksjon røyken kan ha for gravide, og hva som skal til for at de endrer sine røykevaner.

Ellen Margrethe Carlsen har brukt disse samtalene som grunnlag for sin masteroppgave i helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold.

Hun snakket med syv kvinner i alderen 21-37 år. De var gravide i 7.-37. uke, og røkte fra 1 til 20 sigaretter per dag.

Kjente til risikoen

Kvinnene i undersøkelsen kjente til muligheten for skadevirkninger på fosteret, som tidlig fødsel, lav vekt, astma, allergi, lærevansker og krybbedød.

De hadde tynnslitte nerver og dårlig samvittighet for dette, og sier at de aldri ville kunne tilgi seg selv om det skulle være noe galt med fosteret eller barnet.

De fleste forsøkte å begrense røykingen til ti sigaretter per dag.

- Flere av kvinnene gir uttrykk for at de hadde regnet med at graviditeten skulle være den faktoren som motiverte dem til å slutte, forteller Carlsen.

- De skulle ønske de hadde sluttet før de ble gravide, fordi de opplevde at hormonpåvirkningen førte til store svingninger i humøret.

I tillegg er de svært ambivalente: De vil slutte, men tror ikke de vil klare det, sier hun.

- Vanskelig på egen hånd

Kvinnene forteller at de har fått informasjon om skadevirkningene ved å røyke av jordmor.

De skulle likevel ønske det var lagt mer vekt på fordelene ved å slutte. De forteller at legene de har vært i kontakt med ikke har vært spesielt opptatt av røykingen.

- Jeg fikk mye informasjon, men opplevde at jeg måtte klare det på egen hånd, noe jeg synes var vanskelig, sier en av kvinnene.

Hvis det offentlige sidestilte røyking med narkomani, ville det gi et bedre offentlig tilbud, mener noen av dem.

De uttryker at for å slutte å røyke, er de avhengig av støtte fra partner og hjelp fra helsepersonell.

Styrt av røyken

Kvinnene beskriver avhengighet, sosial aktivitet og vane som viktige faktorer for sine røykevaner. De er revet mellom det å ville slutte og ikke ville slutte å røyke.

Flere av dem sier at da de begynte å røyke, var de overbevist om at de kunne kontrollere røykingen, og altså slutte når de selv ønsket.

Nå forteller flere av dem hvordan de opplever at røyken styrer livet deres.

- Kvinnene forteller at de har et røykesug. Noen får hjertebank og kaldsvetter når det er lenge siden de fikk en røyk, og flere av dem sammenligner de å røyke med det å være narkoman, forklarer Carlsen.

Hadde de kolleger som røykte, røykte de sammen med dem. Hadde de det ikke, røykte de bare hjemme. I tillegg ser det ut til at kvinnene røykte mer når de var sammen med andre.

- Flere av kvinnene forklarer at å røyke er noe de gjør når de ikke har annet å holde på med, sier Carlsen.

Morgenrøyk etter frokost, en røyk for å skape en pause i hverdagen, eller for å skaffe seg litt tid for seg selv, er eksempler på dette.

- I tillegg sier noen at de liker smaken. De ser på røyken som en belønning for utført arbeid, eller som sin daglige kosestund.

Fra kult til dårlig samvittighet

Kvinnene Carlsen intervjuet forteller at de begynte å røyke fordi det var kult, det ga en sosial tilhørighet, og flere av dem hadde foreldre som røykte. I tillegg knyttes røykingen til trivsel og kos.

Når de fortsetter å røyke etter at de er blitt gravide, er dette delvis en protest mot at andre prøver å bestemme over dem.

De har dårlig samvittighet for det, det plager dem at røyken går ut over en annen, men de trøster seg med at det er summen av lastene som teller.

- Mange av kvinnene opplevde at de ble stigmatisert, sier Carlsen.

- De føler skyld, de opplever seg selv som dårlige mennesker.

Alle partnerne var kritiske til at kvinnene fortsatte å røyke. Flere av kvinnene opplevde at vilt fremmede kunne komme bort til dem og kommentere kombinasjonen stor mage og røyking.

Røyking som narkomani

Kvinnene sammenligner røyking med narkomani, og etterlyser en sterkere offentlig innsats for å hjelpe dem til å slutte.

Tre av kvinnene hadde ikke vært uten røyk en hel dag siden de begynte å røyke. Noen hadde sluttet et par dager, og én hadde sluttet i tre måneder i begynnelsen av svangerskapet.

- Når de likevel vender tilbake til røyken, er det dels fordi de opplever fysiske abstinenser, og de finner ikke fram til den mentale omstillingsprosessen som skal til, sier Carlsen.