Gen-nyheter er sjelden sensasjoner

Forsker advarer mot for stor begeistring over funn av gener som kan gi langt liv.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vitenskapen har gjennom de siste årene gitt genene æren eller skylden for mye.

Et gen skal gjøre oss utro, et annet gen styrer appetitten. Tidligere denne uken fikk vi meldingen om genet som gir oss et langt liv.

Ifølge blant annet danske Dagens Medicin har amerikanske og japanske forskere avslørt at genet FOXO3A er med på å fordoble sjansen for å bli over 98 år. Studien er utført på Hawaii på 600 menn av japanske opprinnelse.

Resultatene fra genforskningen skaper ofte store overskrifter, men som regel på et meget spinkelt grunnlag. Dette mener Suresh Rattan ved Molekylærbiologisk Institut, Aarhus Universitet.

- Hvert gen lager en ny overskrift. Men hva hvert enkelt gen gjør, betyr reelt sett ikke mye, fordi vi ikke vet hvordan det interagerer med alle de andre 25 000 genene i kroppen.

- Vi aner ganske enkelt ikke hvordan det enkelte genet passer inn i det store bildet, sier Suresh Rattan som er lektor og forskningsleder på Laboratoriet for Cellulær Aldring.

Usikker kunnskap

Ifølge Suresh Rattan er det enda tre gode grunner til å ta de store gen-overskriftene med en klype salt:

1. Vitenskapen har gjennom de siste 15 årene kartlagt 120 gener, som har betydning for aldring. Ingen av disse genene har ansvaret alene, og vi vet ikke om andre gen også har betydning.

2. Studiene er ofte basert på én befolkningsgruppe, for eksempel japanere. Kanskje ville resultatet vært et annet om studiet var foretatt på dansker. Dette vet vi ikke.

3. Alle gener kan komme i mange forskjellige varianter (”polymorfi”), som er spredt rundt i forskjellige personer. Kanskje variantene betyr noe for genets funksjon, men vi vet ikke nok om dette.

Stor forsiktighet

Suresh Rattan peker på at også i Danmark pågår forskning for å finne ut av hvordan gener påvirker levetid, for eksempel innenfor hans eget felt, som er stress.

Så han er ikke ukjent med tanken på at utvalgte gener kanskje kan være med på å gi et langt liv. Men spørsmålet er hva vi i dag kan bruke den nye og usikre kunnskapen til.

- Vi kan ikke aktivere genet, kopiere det eller spise det i piller, for det er så mange hvis-er og men-er. Derfor blir jeg heller ikke begeistret over denne ukens nyhet fra Dagens Medicin om at man har funnet et gen, som gir langt liv.

- Jeg kjenner godt forskerne bak undersøkelsen, men hvert gen må betraktes med stor forsiktighet. Det er alt for tidlig i forskningen å si noe om et spesielt gen, mener Suresh Rattan.

Mer informasjon:

Dagens Medicin: Gen for langt liv identificeret, 24.9.08

Willcox, BJ, TA Donlon, Q He, R Chen, JS Grove, K Yano, KH Masaki, DC Willcox, B Rodriguez, JD Curb: FOXO3A genotype is strongly associated with human longevity, PNAS September 16, 2008 vol. 105 no. 37 13987-13992

Suresh Rattans hjemmeside

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no
 

Powered by Labrador CMS