Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no - Les mer

Bill.mrk.: slapp kropp

Du har en gammel kropp, og skal ut å finne kjæreste. Hvordan presenterer du deg selv i en kontaktannonse? Homser, lesber og transer velger ulike strategier.
30.12 2010 05:00


Eldre homofile menn beskriver kroppen sin gjennom tall i kontaktannonser. (Foto: iStockphoto)

Den aldrende kroppen blir oppfattet på ulike måter:

- På den ene siden oppfattes eldre kropper som aseksuelle, i forfall og døende. På den annen side oppfordres eldre til å holde seg i form og være seksuelt aktive, for å oppnå en god alderdom, sier stipendiat Anna Siverskog ved Linköpings universitet.

Siverskogs doktorgradsprosjekt går ut på å intervjue homofile, bifile, transpersoner og queere personer over 65 år om deres livshistorier.

Samtidig gjør Siverskog en mindre studie av to internettsamfunn for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer. Nylig la hun fram de foreløpige funnene på et seminar på Universitetet i Tromsø.

– Seksualitetsperspektivet blir ofte oversett i forskning på eldre, og i den grad det tas opp, dreier det seg om heteroseksuelle, sier Siverskog.

Avstand og ironi


Kvinner beskriver kroppen sin som normal og gjennomsnittelig. (Foto: iStockphoto)

Siverskog så på personprofilene til 162 menn, 88 kvinner og 26 transkjønnede i alderen 60-81 år.

Profilene fungerer delvis som en kontaktannonse hvor brukerne kan beskrive seg selv og hva de ønsker hos en eventuell partner.

Siverskog finner fire ulike strategier for hvordan personene på nettforumet forholder seg til sin egen alder. Noen vektlegger ungdommelighet ved å nevne kvaliteter som forbindes med ungdom, mens andre skaper et skille mellom kropp og sinn, og framholder at det mentale er det viktigste.

En tredje strategi er å distansere seg fra stereotypier om alderdom, eller å vektlegge positive sider ved alderdom. Til sist kan man bruke ironi og humor når man omtaler alder og kroppslige endringer.

– Disse strategiene blir ofte blandet og kan brukes på motstridende måter, understreker forskeren, og fortsetter:

– Strategiene ligner på funn fra andre studier. Og de brukes av både kvinner og menn, om enn på ulike måter. Felles for både kvinner og menn er at det å «aldres vel» er et overveiende personlig ansvar. Man legger vekt på aktivitet og å holde kroppen i form. Dette kan være en strategi for å unngå å assosieres med den eldre, svakelige, syke og funksjonshemmede kroppen, sier Siverskog.

Personlighet eller kropp

Kvinner beskriver oftere sin personlighet enn kroppen sin, mens hos menn er det en liten overvekt blant dem som beskriver kropp.

Blant transkjønnede var tendensene klarere:

– Postene deres har en klarere overvekt på beskrivelse av kropp: 46 prosent skriver om kropp, mens bare 15 prosent nevner personlighet.

30 prosent av mennene kommenterte alderen sin, mens 24 prosent kvinner og bare 15 prosent transkjønnede gjorde det samme.

Eldre lesbiske legger større vekt på personlighet enn på utseende i sine personprofiler, ifølge Anna Siverskog. Og funnene skiller seg fra studier på heterofile:

– Tidligere studier om hvordan heterofile eldre framstiller seg selv i kontaktannonser har vist at presset på at kvinner skal «markedsføre» seg gjennom utseende og ungdommelige idealer er stort også på eldre kvinner. Dette gjelder ikke for kvinnene i mitt materiale, sier forskeren.

En annen forskjell er at sex nevnes sjelden i kontaktannonser for eldre heterofile, ifølge studier, mens de homofile, lesbiske og transkjønnede skriver ofte om sex.

– I mitt materiale har over 40 prosent av mennene kommentarer som omhandler sex i sin profil, og det er også ganske vanlig blant kvinner og transkjønnede.

Myke, slappe menn

Mannlige kropper beskrives altså oftere enn kvinnelige.

– Det er vanlig for menn å beskrive kroppen ved hjelp av tall, som alder, lengde, vekt og av og til penisstørrelse. Ofte nevnes det også hvorvidt de er hårete eller glatte. Dette brukes både i beskrivelse av ens egen kropp, og kroppen til den ønskede partneren, forteller Siverskog.

En del menn beskriver også forskjellen mellom den aldrende kroppen og en yngre mannskropp ved hjelp av begreper som hard kontra myk eller slapp, som i dette eksemplet:

«En 16-årings rompe er hard som en fullpumpet fotball – 60-åringens er ikke det! Men 16-åringer er ikke så morsomme i senga. Det er derimot 60-åringer!»

– Potens er også et tema som kommer opp en del, enten ved at de understreker at de fortsatt er potente, eller at impotens har ført til en endring i seksuell praksis, sier forskeren.

Gjennomsnittlige kvinnekropper

I den grad kvinner kommenterer sin egen kropp beskrives den gjerne som «vanlig» eller «normal». Beskrivelsene av kropp er som regel korte, og kvinnekroppen beskrives heller ut fra hvordan den er kledd.

– Fordi klær kan ha en viktig rolle i konstituering av sosial forskjell, og kan brukes til å utrykke identitet, får de også betydning i forhold til hvordan eldre kropper oppleves, sier Siverskog.

En kvinne forteller at hun ofte blir tatt for å være minst ti år yngre enn hun er, og at «kjerringklær finnes ikke i min garderobe».

– Andre viser at de har et avslappet forhold til utseende ved å nevne at de trives best i dongeribukse og genser, eller at de kler seg «sporty».

Innestengt i kroppen

– I profilene til de transkjønnede er kroppen i høy grad til stede, som noe som kan jobbes med og transformeres med klær og sminke, sier forskeren.

Avsenderne av disse profilene bruker ofte uttrykk som «innestengt i en kropp» eller de beskriver kroppen som et «fysisk skall», og forteller historier om hvordan det var å vokse opp i «feil kropp». Forskeren mener at dette minner om måten andre profiler skiller mellom kropp og sinn i forhold til alderdom.

– Derimot er alder og aldring nesten fraværende i disse postene. Kanskje kan det forstås som at disse menneskene har tatt avstand fra sin egen kropp i forhold til kjønn og at aldringsprosessen derfor heller ikke oppleves som substansiell.

Kroppens nåværende tilstand omtales på andre måter:

– De forteller at siden operasjoner var lite tilgjengelig da de var unge, var hormoner eneste mulighet for å få en kropp de var mer tilfredse med. I disse fortellingene er det altså hormonene, ikke alderen som har forandret kroppen, sier Siverskog.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

Anna Siverskog tok for seg personprofilene til et utvalg personer på dette nettsamfunnet: 162 menn, 88 kvinner og 26 transkjønnede i alderen 60-81 år.

Overvekten av menn skyldes at det er langt flere menn enn kvinner som har profiler på nettstedet, og Siverskog har gjort et tilfeldig utvalg av halvparten av de mannlige profilene for å minke overvekten noe. Utvalget består av personer som har krysset av for at de regner seg enten som homofile, bifile, transkjønn, queer, eksperimentell eller annen/vet ikke.

Profilene fungerer delvis som en kontaktannonse hvor brukerne kan beskrive seg selv og hva de ønsker hos en eventuell partner. I et av feltene kan personen fritt beskrive seg selv, og det er innholdet her Siverskog skal analysere i avhandlingen sin.

Profilene er kodet etter hvilke temaer som nevnes, som personlighet, interesser, kropp og utseende, utdanning og karriere og kommentarer om alder. Siden utvalget er skjevt og inneholder få kvinner og transkjønnede må resultatene bare ses som indikasjoner på trender, ifølge Siverskog.

Anna Siverskog er doktorgradsstudent ved Institutionen för samhälls- och välfärdsstudier ved Linköpings universitet.

Kontaktinformasjon

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.