Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

– Viktig å oppdage demensrisiko tidlig

Når en person har fått demens, er det for sent å sette i gang behandling. Mulighetene for å gripe inn på et tidlig tidspunkt, blir stadig bedre.
12.3 2012 05:00


Rundt 70 000 personer har demens i Norge i dag. Sykdommen blir karakterisert som en uløst gåte, som man verken vet hvordan bør behandles eller kan bremses. (Foto: Shutterstock)

Det tar ofte ti år og gjerne mer fra de første tegnene viser seg og til noen utvikler demens. I løpet av disse årene skjer det en gradvis nedbryting av nervecellene og ulike deler av hjernen.

Nå mener forskere det er mulig å bruke avbildning av hjernen ved hjelp av MR (magnetresonans) og analyse av ryggmargsvæske for å kartlegge hvem som er i risikosonen for å utvikle demens.

Irreversibel skade

– Når en pasient får diagnosen demens, er store deler av hjernen irreversibelt skadet og det er for sent å reparere, understreker Tormod Fladby, professor og avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus.

– Presis og tidlig diagnostikk kan i framtida gi mulighet for tidlig behandling og større mulighet til å påvirke sykdomsforløpet i en positiv retning, fortsetter han.

Fladby mener det ofte vil være avgjørende å gripe inn før pasienten har fått mild kognitiv svikt, som er et sent mellomstadium mellom normal tilstand og demens.

Uløst gåte

Fram mot 2040 vil antall personer med ulike demenssykdommer sannsynligvis fordobles, ifølge regjeringens Demensplan 2015. Demenssykdom vil bli en av de største utfordringene for det norske helsevesenet i de neste tiårene.

Sykdommen blir karakterisert som en uløst gåte, som man verken vet hvordan bør behandles eller kan bremses. Fladby mener første skritt er å finne ut hvilke endringer som skjer i hjernen i den såkalte pre-demensfasen.

Denne fasen omfatter blant annet tidlige stadier av Alzheimers sykdom, som er den vanligste årsaken til demens. I denne fasen blir ofte hukommelse, oppmerksomhet og orienteringsevne svekket.

Avslørende bilder

Gjennom et prosjekt finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning har Fladbys forskergruppe i 2,5 år fulgt rundt 60 eldre pasienter med hukommelsesendringer og en kontrollgruppe.

I hjernen på pasientene kunne de spore endringer i nervefiberbanene som binder sammen de ulike hjerneområdene.

– Disse endringene ser vi tydelig på spesielle MRI-bilder. Dermed kan dette vise seg å være en relativt enkel metode for å påvise sykdom som kan gi demens, forteller Fladby.

I dag er volummålinger av hjernebarken ved hjelp av MR den vanligste metoden for å kartlegge utvikling mot demens. Volumforandringer i hjernebarken er knyttet til nervecelledød, og da har prosessen allerede kommet litt for langt.

Metoden Fladby og kollegene forsker på, kan oppdage endringer enda tidligere. De har også funnet biomarkører i ryggmargsvesken, som viser relaterte metabolske forandringer i sentralnervesystemet.

Sikter mot behandling


Tormod Fladby forsker på demens. (Foto: Elin Fugelsnes)

Det gjenstår blant annet å finne ut hvor spesifikke disse endringene er for forstadier til demens.

For kanskje skjer det lignende endringer ved andre sykdommer i hjernen også. Det håper Fladby og kollegene nå å kunne undersøke.

Eksperimentelle studier i dyremodeller er også nødvendig for å forstå enda mer i detalj hva endringene i hjernen skyldes, påpeker forskeren.

– Det har vært gjort mange behandlingsforsøk på Alzheimer-pasienter, men først etter at de har fått demens. Når vi vet hva som skjer i pre-demensfasen, vil vi kunne teste ut mer målrettede behandlinger på et tidlig stadium, sier Fladby.

I dag finnes det ingen medisiner som kan stanse eller reversere utviklingen av Alzheimer.

– Haster å få mer kunnskap

På flere områder er det for lite kunnskap om årsaker, sykdomsutvikling, behandlingsformer og organisering og tilrettelegging av tjenester til personer med demens, ifølge Demensplan 2015. Forskning er derfor et sentralt satsingsområde i demensplanen.

Forskningsrådet foreslår i sitt budsjettforslag for 2013 en økning på 140 millioner kroner til satsingen «Flere aktive og sunne år». Målet er å styrke forskningsinnsatsen innenfor velferdsteknologi, helse- og omsorgstjenester og sykdommer som i særlig grad rammer eldre.

– Det haster å få mer kunnskap på disse områdene, har Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, understreket i den forbindelse.

Lenke:

Forskningsrådets program Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Demens

– Omtrent 60–70 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.

– Den nest hyppigste formen er vaskulær demens som følge av hjerneslag eller drypp.Demens kan også oppstå ved mange andre hjernesykdommer.

– Nedsatt hukommelse er det viktigste symptomet. Svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne er også vanlig.

– I dag finnes det om lag 70 000 personer med demens i Norge.

– Forekomsten er stigende med økende alder.

– Anslagsvis 250 000 pårørende er berørt av demenssykdommene.

(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Demensplan 2015)