Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Rundt 3000 får hjertestans hvert år:
Hvor mange som får hjertestans i Norge hvert år er noe usikkert. Det har ikke eksistert et eget register for dette.
Nå er imidlertid Nasjonalt hjerte-karregister opprettet og et hjertestansregister skal legges inn under dette nasjonale registeret, opplyser jo Kramer-Johansen til forskning.no
Det er vanlig å angi rundt 3000 per år i Norge, hvorav ca 300 overlever, opplyser Johansen videre.
Hjerte-lunge-redning:
1. Dersom du ikke kan vekke en person med tilrop og forsiktig risting: tilkall hjelp! Ring 113 eller få noen andre til å gjøre det. 2. Når du ringer 113 får du instruksjoner om hva du skal gjøre: 3. Få personen ned på gulvet og over på rygg. 4. Bøy hodet bakover og løft haka frem for å få frie luftveier, sjekk om personen puster normalt 5. Hvis ikke,må du starte hjertelungeredning: 6. Plasser hender midt på brystet midt mellom brystvortene og trykk ned dypt (ca 5 cm) og raskt (ca 100 per minutt). 7. Hvis du ikke har gått på kurs, fortsett med brystkompresjoner til hjelpen kommer. 8. Hvis du har gått på kurs og lært munn-til-munn metoden, veksle mellom 30 kompresjoner og 2 innpust til hjelpen kommer.
Folk som ringer 113 og får veiledning, utfører bedre hjertelungeredning (HLR), viser norsk analyse.
Gode kompresjoner før ambulansen kommer er viktig for å øke sjansene for overlevelse.
- Dersom alle med hjertestans hadde fått tidlig HLR, kunne andelen som overlever økt fra dagens 10 prosent, til 12 prosent.
Det anslår forsker og anestesilege Jo Kramer-Johansen ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Oslo universitetssykehus, til forskning.no.
Jo Kramer-Johansen. (Foto: Privat)
- Det vil utgjøre 60 ekstra sparte liv i året, påpeker Kramer-Johansen.
Familie og venner
Mens hjertestans innen toppidretten får mye oppmerksomhet i mediene, inntreffer de fleste slike nødstilfeller i hjemmet.
Da vil ofte familie og venner være de nærmeste til å hjelpe, noe som står i kontrast til toppidrettens ressurser.
Med et økt fokus på utøvernes hjertehelse er lege og hjertestarter i stadig større grad tilgjengelig.
For vanlige folk er telefonsamtale med 113-operatør, der høytalerfunksjonen på mobilen benyttes, en god hjelp for å heve kvaliteten på hjertelungeredningen.
Det viser de norske forskerne i tidsskriftet Resuscitation.
Testen varte 10 minutter
Kramer-Johansen og kolleger fra blant annet Oslo universitetssykehus, Ullevål, har analysert videoopptak av kommunikasjon mellom 30 personer i alderen 50-75 år og AMK-operatører som veileder i hjertelungeredning over telefon.
- Forsøkspersonene var vanlige folk som hadde gått på et enkelt kurs et halvt år i forveien. De stilte opp frivillig til en test.
- Som i virkeligheten startet det hele ganske plutselig, og mens de var opptatt med andre ting, forklarer Kramer-Johansen.
Forskerne var spente på om telefonen ville være forstyrrende, eller om deltakerne ville ha nytte av hjelpen og veiledningen.
Annonse
- Heldigvis klarte alle, unntatt én med svært redusert hørsel, å kommunisere greit med 113 samtidig som de gjorde HLR. Alle opplevde at det var støttende å ha kommunikasjonen i de 10 minuttene testen varte.
Trenger ambulanse raskt
Kramer-Johansen mener telefonveiledningen kan opprettholde kompresjonstakten, og at den forhindret dårligere kvalitet i testen.
- Bør man alltid ringe 113, også hvis man føler at man behersker HLR godt?
- Uansett hvor flink du er til å gjøre hjertelungeredning, er dette situasjoner hvor man trenger ambulanse så raskt som mulig, og det er 113 som sender ut ambulanser. Vi opplevde at også de som følte de behersket HLR, syntes at det var godt og nyttig med den kommunikasjonen de hadde med 113-operatøren.
Mange av deltakerne ble bedre på HLR underveis, viser resultatene.
- Vi kunne særlig se dette på områder hvor vi ga aktiv veiledning underveis, på kompresjonstakten, kompresjonsteknikken og teknikken for å få til innpust med munn-til-munn metoden.
- I motsetning til hva andre forskere har rapportert, så vi at våre deltakere opprettholdt gode og dype kompresjoner gjennom hele scenariet på 10 minutter, påpeker Kramer-Johansen.
- Et viktig funn
En tidligere studie fra 2010, med flere av de samme norske forskerne, viser at folk over 50 år kan uføre god hjertelungeredning i over 10 minutter.
- Det er slik at utrykningstiden for ambulanse til hjertestanstilfeller ofte kan være 10 minutter i de fleste byene i Norge, så det er et viktig funn at alle kan klare dette, mener Kramer-Johansen.
- De som deltok i studien hadde vært på livredningskurs. Vil de som ikke har tatt noe kurs klare å utføre teknikkene riktig med telefonveiledning?
- Internasjonale anbefalinger som er i bruk på alle 113-sentraler i Norge, sier at dersom innringer ikke har lært HLR, skal det bare gis veiledning i brystkompresjoner.
- Våre funn betyr at hvis innringer aktiverer høytalerfunksjon på telefonen, kan instruksjoner for brystkompresjoner og oppmuntring og veiledning skje samtidig som hjertelungeredning pågår. Slik spares verdifull tid som ellers ville gått med til å springe mellom telefon og pasient, påpeker Kramer-Johansen.
Ikke trent i å snakke med 113
Ingen av forsøkspersonene i den nye studien hadde øvd seg på å kommunisere med 113. Kramer-Johansen tror derfor at nesten alle kan ha nytte av veiledning og oppmuntring.
- I Norge er vi i den heldige situasjon at mange har lært HLR. Mellom 60 og 80 prosent av de som får hjertestans utenfor sykehus får HLR i en eller annen form før ambulansen kommer.
Dessverre får færre slik hjelp hvis innringer er alene, og hvis hjertestansen skjer i hjemmet.
- Vi vet også at det er ganske få eldre som deltar på de vanlige kursene i HLR, siden de ofte er organisert rundt arbeidsplasser, eller i forbindelse med skole og idrett, sier forskeren.
Kramer-Johansen, medforfatter Andres Neset og Theresa M. Olasveengen opplyser i studiens rubrikk for interessekonflikter at de tidligere har mottatt midler til forskning fra Laerdal Medical AS, et firma som produserer opplæringssystemer og utstyr til livreddende førstehjelp.
De andre to forskerne som på studien, Tonje S. Birkenes og Helge Myklebust, er ansatt i Laerdal Medical.
Artikkelen er oppdatert 16.01.13, kl 09:40
Annonse
Referanser:
Video analysis of dispatcher–rescuer teamwork–Effects on CPR technique and performance. Tonje S. Birkenes, Helge Myklebust, Andres Neset, Theresa M. Olasveengen og Jo Kramer-Johansen. Årgang 83, utgave 4. Side 494—499. 2012 Resuscitation. Sammendrag
A randomized trial of the capability of elderly lay persons to perform chest compression only CPR versus standard 30:2 CPR. Andres Neset, Tonje S. Birkenes, Helge Myklebust, Reidar J. Mykletun, Silje Odegaard og Jo Kramer-Johansen. Resuscitation 81 (2010) 887–892. Resuscitation Sammendrag
