Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Mest helsetrøbbel for enslige

Eldre kvinner som bor alene, har flere helseproblemer enn de som bor sammen med noen.
12.4 2011 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Ny forskning blant over 300 hjemmeboende eldre kvinner som bor alene, viser at denne gruppen har mer hjerte- og lungeproblemer og dårligere balanse.

De er også mindre i bevegelse og mer ensomme enn samboende.

– Det synes ifølge min forskning å være gunstig både sosialt, psykisk og fysisk å bo sammen med noen når du blir gammel. I alle fall når du er 75 år eller eldre, sier Astrid Bergland, professor ved Avdeling for helsefag.

Bergland har studert livskvaliteten, sosialt nettverk, omsorgsbehov, medisinbruk og medisinske diagnoser hos eldre som bor alene, for å kartlegge den psykisk og fysiske helsetilstanden.

Flere ressurser

Bergland mener det er altfor lite oppmerksomhet rundt eldre damer som lever alene.


– Det er lettere å rekruttere noen å gå tur med, enn noen å bo med i godt voksen alder, sier forsker Astrid Bergland.

Forskningsresultatene viser at helsetjenestene må forbedre mobiliteten og utholdenheten til denne gruppen.

– Til det trengs det mer ressurser, sier Bergland.

– Eldre kvinner som bor alene, bør prioriteres høyere. Det må settes inn tiltak mot denne gruppen, sier hun.

Ingen sykdom

Å bli gammel er ingen sykdom, men eldre mennesker har oftere kroniske lidelser enn yngre mennesker.

– Når vi blir eldre så reduserer vi vårt daglige aktivitetsnivå, og det er problematisk, for bevegelse er et primærbehov på linje med mat og væske, forklarer Bergland.

Hun sier at helse- og sosialarbeidere må sørge for at eldre mennesker ivaretar grunnleggende behov for bevegelse.

Redde for å gå ut

Når folk bor alene, blir de reddere for å gå ut. Det kan være de frykter de ikke klarer seg alene hvis de skulle falle. Dermed er de også mindre sosiale.

Eldre mennesker som er fysisk inaktive kan eksempelvis komme med utsagn som “jeg er for gammel til å trene”, “når man blir eldre, skal man ta det mer med ro”, “når man har høyt blodtrykk, må man ikke trene”.

– Det er et paradoks at to av de vanligste grunnene blant eldre for ikke å øke aktivitetsnivået, er “helseproblemer” og “redsel for å skade seg”, sier Bergland.

– De havner inn i en ond sirkel. De får dårligere tiltro til egen balanse som gjør at de sjeldnere går ut, og de blir mer ensomme.

Må utfordre seg selv

Eldre som bor alene, utnytter ikke ressursene sine godt nok. Både de fysiske, sosiale og psykiske ressursene ligger ubrukt.

– Man kan ikke tære på den kroppslige kapitalen man fikk da man bodde sammen med noen.

– Derfor er det viktig å vedlikeholde og – ikke minst – utfordre sine sosiale, psykiske og fysiske ressurser når man bli gammel.

Skaffe seg en turkamerat

Bergland påpeker at det kanskje er mer realistisk å skaffe seg en turkamerat enn en bokamerat.

– Det er lettere å rekruttere noen å gå tur med, enn noen å bo med i godt voksen alder, sier hun.

Hun oppfordrer eldre til å drive med nettverksbygging. Dette er minst like viktig når du er gammel som når du er ung.

– Ta kontakt med andre mennesker, og gjør noe med ensomhetsfølelsen. Det er bra for helsa, sier hun.

– Sosialt deltakelse inspirerer til bevegelse. Derfor er det så viktig med sosialt nettverk, da må du være fysisk aktiv.

Aktiv alderdom viktig

I et samfunn hvor eldrebølgen snart ruller inn over velferdsstaten, blir en aktiv alderdom stadig viktigere. I EU er dette et satsingsområde.

Det er viktig for hver enkelts livskvalitet, men også rent samfunnsøkonomisk.

En sykehjemsplass koster 700 000 kroner. Dermed er det mye penger spart i en spart sykehjemsplass.

Referanse:

Bergland og Engedal: Living Arrangements, Social Networks, Health, Mobility, and Balance of Older Women, Physical & Occupational Therapy in Geriatrics, Posted online on January 20, 2011, doi:10.3109/02703181.2010.541987.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Alderdom og aktivitet

Forholdet mellom aldring og aktivitet er komplekst.

Det kan være vanskelig å skille mellom reduksjon i fysisk kapasitet som en konsekvens av inaktivitet, eller av aldringsprosessen i seg selv.

Selve aldringsprosessen og den eldres funksjon påvirkes av ulike og sammenvirkende faktorer som genetisk disposisjon, livsstil, kroniske sykdommer, aktivitetsmønster og ytre betingelser som sosial støtte og positive rollemodeller.

Individuelle forskjeller innenfor hver av disse faktorene forklarer den store variasjonen i funksjonsevne og forskjeller i muligheter for bedre fysisk form, funksjon, helse og livskvalitet.

Det er vanlig å skille mellom primær aldring som de universelle alderrelaterte endringer som kan se hos alle arter, og sekundær aldring som de kliniske symptomer som opptrer som en konsekvens av de påvirkninger og sykdommer en utsettes for.

Det tar ikke lang tid å oppdage at de aldersrelaterte endringer ser ut til å sette inn til ulik tid og forløper i ulikt tempo fra person til person.

Enkelte 80 åringer er aktive i sosiale organisasjoner, løper eller går jevnlige turer i fjellet, mens andre for lengst innskrenket sin fysiske utfoldelse til å uføre daglige aktiviteter innendørs, eller er kanskje avhengig av hjelp fra andre.