Ønsker mer – vil ikke bidra

Norske velgere ønsker bedre skole og eldreomsorg fra kommunene men vil ikke bidra med mer skatt eller økte egenandeler, ifølge ny undersøkelse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Over 60 prosent av de spurte synes kommunene burde bruke mer penger på skole, barn og ungdom, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, alders- og sykehjem.

Like mange synes dette bør finansieres gjennom større statlige overføringer – ikke gjennom høyere skatt eller egenandeler.

Dette er noen av resultatene fra Lawrence Roses forskningsprosjekt “Den krevende borger: Utfordringer for kommunesektorens organisering og tjenesteyting”. Prosjektet har undersøkt norske velgeres oppfatninger av lokalpolitikk og kommunale tjenester.

Prosjektet har gjennomført en landsomfattende befolkningsundersøkelse med over 1800 respondenter fra et representativt utvalg av 64 kommuner. 

Lokaldemokratiet må yte

– Norske velgere er i stor grad fornøyd med lokaldemokratiet, men dette er sterkt avhengig av hvor tilfreds de er med kommunens tjenester, sier Rose.

Hele 80 prosent mener at et godt lokalt selvstyre først og fremst dreier seg om i hvilken grad kommunen klarer å håndtere lokale problemer, skaffe til veie aktuelle tjenester og sørge for lokaler og anlegg.

Halvparten av de spurte synes at det viktigste i deres forhold til kommunen er at den har tjenestetilbud som er tilpasset behovene i deres husstand.

– Mer enn 45 prosent av de spurte synes det er viktigst at kommunen informerer innbyggerne om sine service- og tjenestetilbud, mens bare 19 prosent anser opplysninger om mulighetene for å påvirke kommunens beslutninger som viktigst, fortelle Rose.

De spurte har stort sett positive oppfatninger av lokale aktører og institusjoner. Mer enn 80 prosent sier at de er nokså fornøyd eller svært fornøyd med måten lokaldemokratiet fungerer på i deres kommune.

Positive oppfatninger om lokaldemokratiet ligger for det meste på høyde med eller over tilsvarende oppfatninger om nasjonale aktører og institusjoner. Disse vurderingene viser en betraktelig stabilitet over tid, ifølge Rose.

Framtidas lokaldemokrati?

I hvilken grad kommunene klarer å møte innbyggernes forventninger til offentlig tjenesteyting er altså av vesentlig betydning for lokaldemokratiets ve og vel. Den store målsettingen blir en gjensidig tilpasning av folks forventinger og kommunenes evne til å levere «varene».

Lawrence Rose.

Ifølge Rose blir kommunenes valg av organisasjonsmodeller og informasjonsstrategier derfor spesielt viktig.

– Det er viktig at politikerne presiserer for befolkningen at for å få endene til å møtes, må man prioritere, sier Rose.

Han mener det må en læringsprosess til hos borgerne, men at kommunene i tillegg står under et forventningspress fra statlige vedtak om rettsliggjøring av visse sosiale goder.

– Dersom staten mener at disse sosiale godene skal være rettigheter, må den også være villig til å se på kostnadene og vurdere om det er rimelig at kommunene skal innfri disse, påpeker professoren.

Men hva vil skje med innbyggernes forventninger til lokaldemokratiet når antallet eldre øker og oljeinntektene faller i framtida? Når vil vi måtte kutte i velferden?

– Utfallet for framtidas lokaldemokrati og kommunevelferd er høyst usikkert, sier Rose.

Lenker:

Forskningsrådets program Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) 

Den krevende borger: Utfordringer for kommunesektorens organisering og tjenesteyting (forskningsprosjekt)

Powered by Labrador CMS