– Sats på oppdagerne

Sett av egne midler til unge forskere, og samarbeid på tvers av fagene. Det er oppfordringen verdens ledende forskere på hjernesykdommer kom med på en konferanse i Oslo denne uken.
8.6 2011 05:00

– Vi må lage rom for de unge oppdagerne, som sitter på laboratoriet og får uventede resultater, sa Peter Agre under en debatt på Rikshospitalet mandag.

Agre er nobelprisvinner i kjemi og professor ved Johns Hopkins Malaria Research Institute i USA.

Sammen med forskerne Gerard Schellenberg, Knut Engedal og Sten Grillner, og Venstre-politiker Ola Elvestuen, deltok Agre i en paneldiskusjon på Healthy Brain-konferansen. Panelet hadde i oppgave å diskutere hva som må gjøres for at vi skal kunne løse de store problemene knyttet til hjernesykdommer.


F.v: Ole Petter Ottersen, Knut Engedal, Peter Agre, Gerard Schellenberg, Sten Grillner og Ola Elvestuen (Foto: Hanne Jakobsen)

Agre mener myndighetene, både i Norge og i USA, burde sette til side egne midler til de nybakte doktorandene. På den måten slipper de å konkurrere med de sentrale tildelingene, som ofte går til de store forskningssentrene.

– Jeg er mer bekymret for forskere på min egen alder, som henger rundt på laboratoriet som et gammelt rockeband, og gjør hitlåter fra for 40 år siden. Slikt kommer ikke til å føre til nye fremskritt, sa han.

45 milliarder kroner i året

I begrepet hjernesykdommer ligger alt fra migrene og psykiske lidelser til Alzheimers og Parkinsons sykdom. Paneldeltagerne på mandagens konferanse fokuserte mest på de forskjellige typene demenssykdommer, som stort sett rammer den eldre delen av befolkningen.

Vi er ennå langt fra å finne en kur for de fleste av disse.

Blant problemene som ble diskutert var hvilke forskere som burde få forskningsmidler, hvordan samfunnet skal møte den kommende eldrebølgen og hvordan forskningsmidlene burde fordeles mellom grunnforskning og anvendt forskning.

I en studie fra 2010 regnet en gruppe norske forskere seg frem til at den totale kostnaden fra hjernesykdommer i Norge var på 5,8 milliarder euro, eller rundt 45 milliarder norske kroner, i 2004.

Det tilsvarer cirka 3 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt.

Forskning er som Hollywood

Debattleder og rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, stilte spørsmålet om ikke innovasjon blir for nedprioritert ved de offentlige institusjonene, til fordel for grunnforskningen.


(Foto: Colourbox)

Det er jo tross alt legemiddelselskapene, og ikke universitetene, som lanserer nye medisiner, påpekte rektoren.

Forskerne i panelet var på sin side stort sett samstemte i sin støtte til grunnforskningen. Agre mente det er umulig å få frem de grensesprengende ideene, de som fører til nye medisiner i neste omgang, uten å satse bredt i bunnen.

– Egentlig er forskningen lik filmindustrien. Det er hundrevis av filmer som aldri kommer seg ut av studioene, og så, plutselig en dag, kommer en blockbuster og gjør rent bord. Det er de store, revolusjonerende funnene som virkelig bringer vitenskapen videre, sa han.

– Men det går ikke an å spå på forhånd hvem som kommer til å gjøre disse store hoppene fremover. Derfor må vi støtte så bredt som mulig.

Må forstå før vi kan behandle

Den norske eksperten i panelet, lege og psykiater Knut Engedal fra Rikshospitalet, påpekte at legemidler først kan utvikles når vi kjenner sykdommene godt nok:

– La oss ta et eksempel: Vet vi egentlig hva Alzheimers er? Det er en sykdom, sies det, men jeg tror heller det er et syndrom.

Mens en sykdom er definert som en tilstand der kroppen påvirkes negativt av kjente symptomer, er et syndrom heller en samling av forskjellige symptomer uten en like klart definert årsak.

– Jeg tror vi må begynne helt på nytt igjen med Alzheimers, se på problemet på en annen måte. Det krever grunnforskning, mente Engedal.

Ingen kur for Alzheimers


Peter Agre, Gerard Schellenberg og Sten Grillner (Foto: Hanne Jakobsen)

Om vi noensinne kommer til å kurere Alzheimers, selv med en ny tilnærming til problemet, var imidlertid Gerard Schellenberg ikke sikker på.

– Å kurere Alzheimers ved hjelp av medisiner kommer til å være ekstremt vanskelig, sa Schellenberg, som er professor ved University of Pennsylvania School of Medicine.

– Det å finne en kur vil kreve en stor gruppe friske mennesker som settes på et legemiddel vi ikke er sikre på at er trygt i årevis, og så håper vi at det forhindrer Alzheimers. Jeg er ikke optimistisk på det scenarioet. Jeg tror vi må fokusere på tidlig behandling, og når vi lykkes, presse det bakover til enda tidligere stadier.

– Se til Sverige

For Engedal er den virkelig store utfordringen for Norge den manglende samhandlingen:

– Vi burde se til Sverige, til Brain Power-prosjektet de har hatt gående i seks år. Var jeg politiker for en dag, ville jeg satt av 200 millioner kroner til å sette i gang et slikt prosjekt i Norge, som også innebar et samarbeid med svenskene, sa han.

Brain Power-prosjektet, forteller Engedal, er et felles demensforskningsprosjekt der 14 forskjellige svenske forskergrupper jobber med den samme problematikken, fra ulike vinkler.

Prosjektet favner alt fra genetikk til hvordan man skal forbedre sykehjemmene.

– Forskerne i Brain Power-prosjektet møter hverandre, slik at de kan begynne å snakke samme språk, og lære av hverandre. En kliniker som meg snakker jo ikke samme språk som Agre og Schellenberg, som er genetikere, og de vet ikke hva jeg sier, sa Engedal til forskning.no.

– Dette hadde vært en glimrende sjanse til å få dobbelt så mye ut av forskningsmidlene våre, men vi kan ikke vente. Vi må sette i gang nå.

Referanse:

L.J. Stovner (2010) Cost of disorders of the brain in Norway Acta Neurologica Scandinavica, vol 122, Supplement s190, side 1–5 (les sammendrag)

Lenker:

Healty Brain-konferansen

Swedish Brain Power

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse