Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Tester nesevaksine mot HIV

En norskutviklet HIV-vaksine skal testes. 24 pasienter skal hjelpe forskerne med å finne ut om den kan gis i form av nesedråper.
1.12 2011 05:00

Globalt lever rundt 33 millioner mennesker med HIV. 30 år etter at AIDS for første gang ble beskrevet, finnes det fortsatt ingen vaksine mot viruset.

Tidligere i høst kunne imidlertid bioteknologiselskapet Bionor Pharma melde om lovende resultater fra en av vaksinestudiene sine: HIV-pasienter som fikk vaksinen selskapet har utviklet, Vacc-4x, hadde nesten doblet sannsynlighet for å klare seg uten medisiner i minst ett år.

En litt endret versjon av denne vaksinen testes nå ut i et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus som er delfinansiert av Forskningsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC).


HIV-vaksine gjennom nesen vil være mye enklere og sannsynligvis billigere enn andre metoder.

Enklere metode

Å finne effektive måter å gi en framtidig HIV-vaksine på, er avgjørende for at den skal kunne tas i bruk i alle deler av verden. Hittil har forsøk med Vacc-4x brukt sprøytestikk i det øverste hudlaget.

- Dette krever god stikke-teknikk og øvelse, ellers når ikke vaksinen fram til immuncellene. Vi tester derfor nå ut om vi kan få like god effekt med en langt enklere metode hvor vaksinen gis i form av nesedråper, såkalt nasal vaksine, forteller professor Dag Kvale.

Han er forsker ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Gruppen forsker blant annet på nye behandlingsformer som skal styrke immunsystemet ved HIV-infeksjon.

Testes i rekordfart

I forsøket med nasal vaksine som Kvale leder, er Vacc-4x blandet ut i en såkalt adjuvans som ikke er brukt i HIV-vaksiner tidligere, utviklet av Eurocine Vaccines i Sverige. Adjuvans er hjelpestoffer som skaper en mild betennelsesreaksjon og dermed sparker i gang immunforsvaret.

- Vi er snart ferdige med inklusjonen av de 24 pasientene som skal delta i studien, og har startet vaksinasjonene. Målet er å gjennomføre den første kliniske utprøvingen i rekordfart og kanskje være ferdig med å gi alle dosene før jul, forteller Kvale.

I studien blir 18 av pasientene tilfeldig trukket ut til å få Vacc-4x i ulike doser blandet ut i adjuvans, mens de resterende seks pasientene i kontrollgruppen bare får adjuvans. I første omgang er målet å se om vaksinen inntatt gjennom nesen i det hele tatt påvirker immunsystemet, og hvilken dose som i så fall er den beste.


Dag Kvale leder forskningen på HIV-vaksine i form av nesedråper.

Styrke immunforsvaret

Den overordnede målsettingen med forskningen i både Bionor Pharma og Kvales forskningsgruppe er å utvikle en terapeutisk, eller behandlende, vaksine som styrker kroppens immunforsvar mot HIV og dermed reduserer virusmengden hos en smittet person.

- Bare en liten del av verdens HIV-smittede får tilgang til behandling. Vårt håp er at en terapeutisk vaksine skal kunne bli en effektiv behandling for HIV-smittede både her i vesten og i resten av verden, sier Birger Sørensen, leder for vaksineutvikling i Bionor Pharma.

Kvales forskningsgruppe har samarbeidet med Bionor Pharma om to tidligere studier av Vacc-4x med finansiering fra GLOBVAC. Han mener den ut i fra resultatene så langt er en av de mest lovende vaksinekandidatene.

- Dersom kommende studier også er vellykkede, håper vi vaksinen vil være på markedet om noen få år, forteller Sørensen.

Billigere og enklere

Hvorvidt vaksinen har effekt når den gis gjennom nesen, gjenstår det imidlertid flere års forskning for å finne ut, understreker Kvale.

- Vi har en helt annen type immunforsvar i slimhinnene enn i huden, så resultatet kan bli alt fra ingen effekt til bedre eller litt annerledes enn den Bionor Pharma har vist så langt, sier han.

Hvis vaksinen skulle vise seg å være effektiv, vil det imidlertid bety både en mye enklere og antagelig billigere måte å gi vaksinen på. Adjuvans som er brukt i de tidligere Vacc-4x-studiene er dyrt og til tider vært vanskelig å få tak i.

Enkel prosedyre og lavere pris er viktig hvis vaksiner skal gis i stor skala og i fattige land med dårlig utbygd helsesystem.

- Dersom det viser seg at en enkel nasal immunisering er effektiv, vil det kunne få stor betydning for behandlingen av HIV-smittede, påpeker Sørensen.

Farlig tarmlekkasje

Parallelt med vaksineforskningen prøver Kvales forskningsgruppe å forstå mer av hva som fører til at HIV-smitte over tid utvikler seg til immunsvikt og AIDS. Slik kunnskap kan blant annet bidra til å øke effekten av vaksinasjon.

Vaksineforsøk hittil har nemlig bare klart å få virusmengden til å synke, men ikke gitt full kontroll over viruset. Graden av kontroll og hvor raskt viruset slår ut i dårligere helse, varierer også kraftig fra pasient til pasient.

Kvale tror mye av forklaringen ligger i tarmen. Forskerne har sett at HIV-pasienter har litt dårligere kontroll over hva slags stoffer som kan lekke over fra tarmen til blod, deriblant substanser fra mikrober i tarmen.


Birger Sørensen tror Bionor Pharmas HIV-vaksinen vil kunne være på markedet om få år.

Noen slike stoffer fra døde, nedbrutte mikrober utløser kraftige betennelsesprosesser som over tid tretter ut immunsystemet og antagelig fremskynder AIDS. I samarbeid med Bioteknologisenteret og tidligere Rikshospitalet har Kvales forskningsgruppe sett at vanlige betennelsesdempende medisiner, såkalte COX-hemmere, kan bremse betennelsesprosessene ved HIV.

- COX-hemmere kan være aktuelt å gi til HIV-pasienter som har begrenset tilgang på kostbar HIV-behandling, som reagerer dårlig på en slik behandling, eller for å sikre bedre effektivitet av vaksiner, forklarer Kvale.

Spesielt utfordrende virus

Mens det altså er lovende resultater innenfor forskningen på behandlende vaksiner, er man langt unna å kunne utvikle en forebyggende vaksine. Det har nemlig vist seg å være svært utfordrende å komme fram til hvordan man kan forhindre viruset i å trenge inn i kroppen.

Én av forklaringene er at HIV er en type virus (retrovirus) som forskere hadde relativt liten erfaring med fra før, spesielt når det gjaldt utvikling av vaksiner.

HIV-viruset har også en unik evne til å gjøre seg mer eller mindre usynlig når det først har kommet inn i en celle. I tillegg kan viruset endre seg raskt slik at nye varianter ikke oppdages så lett av immunsystemet.

Etisk problematisk

Kvale påpeker at det også er etisk problematisk, kostbart og svært omfattende å teste ut nye forebyggende vaksiner. Standard uttesting foregår på personer uten HIV i områder i verden med svært høy forekomst av viruset.

Tusenvis av personer vaksineres. For å få et raskt svar på at vaksinen faktisk virker, er man avhengig av at mange som har fått «narrevaksine», blir smittet raskt mens de som har fått ekte vaksine, ikke blir det.

Men kanskje kan et alternativ være å teste forebyggende vaksine som «behandlende» vaksine først? Forskerne tror nemlig mange av egenskapene som en behandlende vaksine må ha, også vil være nyttige i en forebyggende vaksine.

- Ved å teste kandidater for forebyggende vaksiner på allerede HIV-smittede personer vil man få mye raskere svar på om en vaksine antagelig vil egne seg også som forebyggende, og det er etisk sett mye mindre komplisert, avslutter Kvale.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om HIV og AIDS:

1. desember er verdens AIDS-dag.

HIV er en forkortelse av humant immunsviktvirus.

Viruset angriper deler av kroppens forsvar mot bakterier, virus og sopp, og uten behandling vil de fleste utvikle AIDS.

Etter at viruset har vært i kroppen en stund, blir mange HIV-positive syke av opportunistiske infeksjoner. Dette er infeksjoner som ligger latent hos de fleste mennesker, men som ikke vil gi noen utslag dersom immunforsvaret fungerer normalt.

Med riktig behandling kan HIV holdes i sjakk, men foreløpig ikke kureres.

Ved utgangen av 2009 anslo WHO at ca. 33 millioner mennesker lever med HIV-infeksjon.

Det er beregnet at det lever mellom 3500 og 4000 personer med HIV-infeksjon i Norge.

(kilder: HivNorge og Folkehelseinstituttet)

Emneord