Vil løyse HIV-gåter med klona virus

Om lag halvparten av dei HIV-smitta døyr utan å ha utvikla det aggressive viruset ein kan finne hjå dei sjukaste AIDS-pasientane. Forskarane veit framleis ikkje kva dette skuldast, men ny forsking på klona HIV-virus kan avsløre kvifor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"HIV-viruset."

Allereie i HIV-viruset sin barndom, vart det oppdaga at viruset har ulike biologiske eigenskapar.

I 1984 byrja virolog Birgitta Åsjø å dyrke HIV-virus i primære lymfocyttar.

Då ho også byrja å dyrke HIV-virus i tumorceller, som i motsetnad til primære lymfocyttar stadig deler seg og skaper nye celler, registrerte ho at virusa oppførte seg svært ulikt.

Medan virus frå somme pasientar lett kunne dyrkast, viste virus frå andre pasientar seg å vere svært vanskelege å overføre til tumorceller. 

Fann skilnaden

Åsjø fann at skilnaden hadde samanheng med kor sjuke pasientane var. Virus frå pasientar som var svært sjuke eller hadde utvikla AIDS, lét seg overføre til tumorceller utan problem.

Virus frå pasientar som var friskare, lét seg vanskeleg overføre, og virusverdiane vart aldri høge. Åsjø kalla HIV-virusa med dei ulike eigenskapane henholdsvis rapid/high og slow/low.

I ettertid har den mest aggressive varianten av viruset fått namnet X4, medan slow/low vert kalla R5.

Kappeproteinet

Forsking har tidlegare vist at skilnaden mellom X4- og R5-viruset ligg i kappeproteinet som omsluttar HIV-viruset. I dette proteinet finst det regionar som avgjer kva slags eigenskapar viruset får.

Men Åsjø er overtydd om at berre delar av forklaringa ligg i kappeproteinet. Ho meiner at det også må vere andre faktorar som bestemmer kor aggressivt viruset er.

Inne i cellene er det regulatoriske sekvensar frå viruset som styrer kor høge virusverdiane vert, og ho vil no finne dei regulatoriske sekvensane som avgjer kor mykje HIV-viruset formeirar seg.

Skal forske på kloner

"Birgitta Åsjø, professor ved avdeling for mikrobiologi og immunologi, håper å avdekke ny kunnskap om HIV-viruset gjennom forsking på kloner."

Saman med professor Dag E. Helland ved Molekylærbiologisk institutt, har Birgitta Åsjø fått støtte til eit ettårig prosjekt frå Det regionale samarbeissorganet (Helse-Vest og universiteta i regionen).

Ved å lage kloner av HIV-virus, håper dei å avdekke løyndomen bak kva som styrer virusa sine ulike biologiske eigenskapar.

Det skal lagast infeksiøse molekylære kloner av virus frå X4- og R5-smitta primære lymfocyttar.

– Desse klonene kan vi bruke nærast som eit puslespel. Vi kan ta bort ulike regionar av viruset og erstatte dei med tilsvarande regionar frå andre virus. Vi får høve til å sette saman delar frå ulike pasientar sine virus og dyrke det klona viruset vidare i celler, seier ho.

Gjenskaper naturleg infeksjonsforløp

I mykje av HIV-forskinga vert det i dag nytta virus som har vore dyrka så lenge i laboratorium at dei ikkje lenger liknar på dei HIV-virusa ein finn i pasientar.

I motsetnad til desse laboratorievirusa, vil Åsjø og Helland bruke virus som er meir relevante i høve til det mønsteret ein ser hjå pasientar.

– Vi kjem til å nytte virus som ikkje har gått så mykje på laboratorium og som ikkje har fått høve til å tilpasse seg. Vi ønskjer å tilnærme oss eit meir naturleg infeksjonsforløp, seier ho.

Nye medikament

Målet er å utvikle eit modellsystem som kan vise korleis produksjonen av virus kan regulerast.

– Når vi har fått utvikla dette modellsystemet, kan vi bruke dette til å karakterisere pasientane sine virus i høve til nye medikament og på sikt utvikle ein kommersiell test, seier Åsjø.

Ei karakterisering av viruset er særskilt viktig med tanke på at dei nye R5-blokkarane berre verkar på pasientar som er råka av R5-viruset, og også med tanke på utvikling av nye medikament.

Jo høgare virusverdiar pasientane har, dess raskare vert dei sjuke. Dersom forskarane lukkast i å finne ut nøyaktig kva sekvensar som styrer formeiringa av viruset, vil dette vere av stor tyding.

Kostbart

Åsjø understrekar at testar som byggjer på same metode, allereie eksisterer i USA, Frankrike og Sveits, men det er svært kostbart å sende prøvar frå norske pasientar til utlandet for klassifisering.

Dessutan vil det nye prosjektet skaffe ytterlegare informasjon om viruset enn det forskarane har i dag, ikkje minst sidan den eksisterande forskinga byggjer på eksperiment med laboratorievirus.

Uklare årsakssamanhengar

Førebels veit forskarane verken korleis det har oppstått to ulike HIV-virus eller korleis det kan oppstå ein overgang frå R5- til X4-virus. Det som er klart, er at det i dei langt fleste smittesituasjonar er R5-viruset som vert overført.

Ein teori er at den smitta har både X4- og R5-viruset samstundes, og at skilnaden skuldast tilgang på celler.

Virus er avhengige av aktive CD4 positive lymfocyttar for å kunne formeire seg, og etter kvart som HIV-sjukdomen skrid fram, døyr fleire og fleire CD4-celler i kroppen.

Når lageret av aktive celler vert tømt, vil eit reservelager av inaktive celler, såkalla naive celler, modnast og tre i kraft. Forskarar har imidlertid observert at desse naive cellene har ein større grad av reseptorar for X4-virus på overflata enn aktive celler.

Det kan dermed tenkjast at X4-viruset då overtek, i det som kan sjåast som ein naudsituasjon for HIV-infeksjonen.

Ikkje overtydd

Birgitta Åsjø er imidlertid ikkje overtydd om at dette kan vere ei plausibel forklaring.

– Berre 50 prosent av HIV-pasientane utviklar X4-viruset i det heile. Om lag halvparten av pasientane døyr med R5-viruset, seier ho.

Ei anna mogleg forklaring er at alle pasientar vert smitta med R5-viruset, og at X4 oppstår på ny hjå pasienten.

– HIV-viruset endrar seg mykje og gjennomgår stadige mutasjonar. I kappeproteinet som avgjer om viruset vert R5 eller X4, skal det berre tre-fire mutasjonar til før ein får eit X4-virus, og det kan tenkjast at det oppstår eit X4-virus heilt på ny, seier Åsjø.

Førebels er forskarane langt unna svaret, men Birgitta Åsjø håper at klone-prosjektet no kan vere med på å gje svar på kva som styrer desse prosessane. 

Powered by Labrador CMS